torsdag 29. oktober 2009

Is this it?

Nervene vekte oss i dag. Det var fantastisk, til og med Kristin var oppe rundt 08. Det fantastiske varte ikke lenge, fram til eksamen kan dagen beskrives som en begravelse. Eller en fødsel. Slutten av en periode, starten på en annen. Det hele var absurd.

Fikk begge panikk da vi leste oppgaven i Education Building. Vi trakk den samme oppgaven (vi kunne jo ikke gjør noe annet, tar Emil selvmord gjør Kristin det etterpå). Vi var uheldig med oppgaven. Vi dreit oss på grunn av oppgaven. Say no more om oppgaven.

Feirte uansett med milkshake and bananabread. Noe skjedde med hjernen til Kristin under eksamen og konsekvensen av dette var at hun jogget! (!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!) Emil lagde kryss i taket, gratulerte, feiret. Jeg mener - sensasjon.

Vår romvert rengjorde badene i dag. Før forste gang. Ever. Det var ikke på tide i det hele tatt. Ellers har han nylig funnet ut at vi bruker 10 meter dopapir hver dag per person her på Flodge. Særlig. Anyways, det er like langt som en Sydney bus. Til sammen er det like langt som tre fotballbaner. Og like langt som fra hotellet til campusområdet. Alt dette regnet romverten på. Det er godt han har noe å gjøre. Stakkars.

Vi har sett It is this. Det er godt han ikke lever lengre...

Vi trenger ikke gratulasjoner for at vi er ferdig med midteksamenene. Noe slightly more serious; Emil vil derimot sende en gratulasjon til sin mor, som på dagen i dag har gjennomført ni tøffe cellegiftkurer ved radiumhospitalet i Oslo. Gratulerer! (!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!)

Hei og hå,

og

onsdag 28. oktober 2009

Previously on Flodge

Siden hele Forest Lodge uten om oss var ferdig med eksamenene forrige uke ble vi nødt til å joine bytur på lørdag. Et av de bedre vorsene. Dog ble vi begge skeptiske da folk ble underholdt av ølkorkøyner. Jeg mener - bor vi med barn?

Bevis; Maugest1 nr. 1:

For øyeblikket ligger hun på gulvet å syter:


Florø i farta:

Ida har alltid skilt seg ut og var egentlig mest facinert av kortstokken:


Terrence og Helina var 2cool i starten, men drikkepresset ble for hardcore og de joina etterhvert. Det var da Helina ble så fortvilt over å ha sølt øl på kjolen at hun rett og slett sugde det opp igjen... Heldigvis for henne var det bare Emil som var vitne og kunne le av henne resten av kvelden (livet).

Her er hun, og Emil:


På Skruffy Myrphys, treetasjers superbar, ble Emil angrepet av en sint lokal, og fra det tidspunkt måtte Anna ta ansvar for han. Her er de:

Og så..............var vi hjemme. Kristin var ikke til stede denne kvelden.

De to skriftlige eksamene vi hadde i forrige uke gikk strykende. I morgen er vi altså de eneste som har engelsk muntlig eksamen. Dette er noe vi tar med et smil og de siste dagene har ikke sugd av den grunn. Vi er heller ikke bekymret for resultatet da vi nå har fått engelskkunnskaper som å fortelle hvor vi er fra og hva vi gjør her. Resultatet kommer vi selvfølgelig til å poste her. Ønsk noen andre lykke til, vi trenger det ikke.

Blogges, eheh.
Hilsen tannest:

og fullest:

mandag 26. oktober 2009

Its a fairytale (even though it hurts)

Den 16. april hadde
bursdag. Vi feiret den et halvt år etterpå, 16. oktober og var nødt til å feire bigtime grunnet hardcore eksamenslesing de kommende ukene. Dagen i forveien fikk Emil panikk da han ikke hadde tenkt på gave. Måtte ty til max improvisering på Broadway kjøpesenter. Det fikk fatale følger. (For Kristin). Bursdagskvinnen ble tvunget til å gjette hva gavene var etter å ha fått et lite hint.

Tips: Hver gang du ser en slik sier du at du skal kjøpe en:
...hun gjettet riktig.

Tips: Disse trenger du:
Hun gjettet riktig igjen!

Tips: Disse trenger du ikke:

Gaven Kristin satt mest pris på - rundt ti forskjellige sjokolader. Gjettet feil.

Tips: ...dette er en fotball:
Smirnoff ice i en rosa coolerbag. Blinde lesere: coolern vises ikke på bilde. Hun trodde på at det var en fotball...

Tips: Disse bruker du så mange av (eller ikke)

Den største grandmatrusa i Sydney som det selvfølgelig ikke var flaut å hente, legge på kassa og betale for i butikken i det hele tatt.

Den siste gaven kom med tipset: "Tænk å fått ein sånn t bursdagen da!" (Nedtur)
Quote Kristin på Coles (spansk coop mega) da hun så de solgte gaverkort der.
Selvfølgelig måtte Emil skuffe henne og kjøpte en slik, nyttig gave.

Noen dager før fikk vi besøk av en røverdatter. Cirkus. Nei jeg mente Ronja. Sjekk ut ronjagujord.blogg.no - værsågod for alle leserne dette bringer med seg, Ronja.
Ronja ble befølt på flyturen og angrepet av papegøyer i parkene - hadde med andre ord en fantastisk tur. Her er hun:

Vi havnet på Golden Shiefs nok en gang. Alle ville hit, især Anna som synes det er kult å si "sjæl" istedenfor "selv". Her sammen med Emil:


Sissel og Risten ble etterhvert i godt humør (tydeligvis):

Emil var kanskje mest edru, men sovnet på et avstengt rom på shiefs likevel:

Tralala, Shiefs er altså alltid like artig, og det blir ikke til at maccern turns out to be nattens høyedepunkt gang på gang (nesten).

Det ble også litt sjokolade denne kvelden. Det fåes nemlig ikke i hverken Kautokeino eller Gjøvik (virker det som):


Kristin ble glad for dette skiltet:


...og vi observerte en flyvende hund som hang opp ned i et tre litt senere:


...før vi døde og våknet opp til et nytt liv.

See you later kangaroo,
Birthdaykid:
og:


søndag 25. oktober 2009

Week of hell

Vi har mange unnskyldninger for ikke å ha blogget de siste få dagene. Ingen av dem kan kalles bullshit. Vi er småbekymret for å ha mistet den kvarte millionen av lesere - so spread the word folkens - vi blogger igjen.

For to uker siden hadde spanjolene fellesferie. Vi regner oss selv som infødte og tok derfor ferie selv, riktignok noen dager for tidlig. QueenslandAndNorthernTeritoriArlineService tok oss først til Brisbane, så til Cairns som altså er en by i nordspania og ser slik ut:


På grunn av 6 pensumbøker (hver) hadde vi overvekt på flyet. Heldigvis delte vi koffert (vi deler relativt mye, inkludert tannbørtste og håndduk) og slapp dermed å betale. På flyet ble vi plassert ved siden av hverandre. Dette var noe vi spurte om på forhånd da vi ikke klarer oss mer en minutter fra hverandre. Det hele fører ikke til at vi blir irriterte, bitre og bitchie mot hverandre - og gikk under kallenavn vi ikke kan nevne. Flyturen fikk også konsekvenser som at Kristin mistet hørsel og taleevne.

Booket inn på Gilligans partybackpacker hotell og ble overrasket over utelivet denne randomukedagutenforferienkvelden.

Den siste dagen i Cairns brukte vi ved lagoonen, et stort bassengområde med hylende barn, tiggermåker og vann som ikke gjør oss tannere. Med andre ord paradis, men å bade i sjøen var bare aktuelt i selvmordstanker - det lever løver og tigre der.


Bildene over er ikke av lagoonen men et helt annet sted.

Dagen før ble vi sinte på en jente fra Canada som ikke hadde annet valgt enn å ligge på rom med oss og resten av gjengen. Spent the night på Gilligans med rundt 5000 amerikanere fra en marinebåt.

New York, Toronto...Oslo (i wish) - Kristiansund:

Romkamerat Erin i midten, som også besøker oss i Sydney i november.

Tredje siste dag hoppet vi ut av et fly over Mission bitch i håp om å dø - men nei. En opplevelse vi ser tilbake på som kjedelig og bortkastet.

I aksjon:




Dagen i forveien brukte Anette, Karianne og ikke Kristin eller Risten på å rafte i Tullyriver som går gjennom regnskogen. Anette synes det var så lite actionfult at hun sovnet - i motsetning til Karianne som stort sett hylte. Godt vi for det meste var under vann.

Posa til kameradame som tok bilder av dårlig kvalitet og lurte oss til å kjøpe det for overraskende mange dollar:



Kristin og Risten brukte heller dagen på å ta bilder av seg selv:


... og meloner:

Dag nummer tre gjorde vi dette:

... ingenting (bortsett fra å feste)

Dag nummer to båtet vi til det ytre Great Barrier Reef etter å ha ikke ha brukt stort sett hele forrige dag på å bestemme oss for hvilket selskap å snorkle med. Vi leide et undervannskamera og kjøpte bilder ombord as well og med det brukte vi 500 kroner på bilder i Cairns.

Her er noen av de i alle fall:

Se bort i fra at Anette flørter til fotograf:


Thea og Camilla fra Park lodge (ikke vårt lodge - vi er Flodgers, de kuleste) joina as well.

Vi så mye koraller, men ingen fisker:



For oss er det hverdagskost å møte samer under vann, her Risten/Ristn/Ristin/Ristio/Risti/Ristus:


Kristin har vi sett under vann før - av tårene når hun mister nettilgangen:

Ser ikke ut som om Emil har vært under vann ever:

Karianne og Anette kan ikke svømme og fikk derfor flyte...peniser?:

Tralala, så var vi hjemme igjen.
Avskjedsfrase, hilsen:

lørdag 3. oktober 2009

Here is the love

På samboern til:

's bursdag dro vi raskt på kino og så den filmen bursdagsbarnet ikke ville se, her noen av oss:


Kristin spiste popcorn.
Emil på sin side valgte:


Da konserten begynte klokken 19 begynte vi å drikke 14 for å forsterke kveldens positivitetsfaktor. På vorset ble Emil rørt til tårer da flodgefolka, med guttene i spissen, hadde fiksa gave, kort og kake. Ikkefaen om jeg takker igjen, men vorset ble av den grunn et av de bedre.

Her er han, 20 åringen:


Andre deltakere:


We love sky:


Tog vs. taxi til Acer Arena. Helvete at taxi vant, betalte 70 dollar (helt sant).

Som de 49 994 andre fant vi ikke plassene våre. Det var ikke kaos i det hele tatt. Vi kom for sent og gikk glipp av halve konserten... til oppvarminsbandet som vi forøvrig trodde var hvedpersonene de første 44 minuttene av de tre kvarterene de spilte.

Hylte høyt da Fergie kom ut. Emil ble forelsket. Snart kom Will You Are og ingen av oss har hørsel etter hylet til Kristin. Vi satt høyt oppe langt til siden sammen med opptil flere utviklingshemmende og så ingenting, men konserten var skambra. Se film på face, der Fergie synger Fergalisious (eller Glamorous) etter å ha tatt stiften med en hånd i høye hæler. Med det ble hun straks idolet til alle jentene som ikke bare hylte til Will, men også de verkende føttene.

På vei tilbake ble Maylen glad da hun betalte for togbilletten og de andre 49 999 fikk gratis. Det hjalp ikke et sekund at togeene har to etasjer, vi fant oss noen å sitte på fanget til.

Senere ventet vi en time på en buss som ikke kom og var fornøyde med det. Hjemme igjen merket vi postitlapper med opphissende meldinger til Emil. Kreative Helene og Therese har ikke et liv og skrev derfor en million små meldinger til bursdagsbarnet, noe som gjorde at han følte seg spesiell. Sweeties.

Emil har vært på byen fire dager på rad og er hverken sliten eller fyllesyk, Kristin har spist kake og ble så happy at hun er med av den grunn. Hilser fra:

Emil som går i feil retning på Central Hall:


Kristin drakk en rusbrus og ble seende ut slik:


Cheers.