Live fra Australia

Dagen i dag begynte klokken 07. Noe som passer utmerket i og med at vi er lysvåkne fra den tid. Det bar til skolen og vi innrømmer at det gikk bedre enn forventet, til tross for at læreren hadde gitt pedoblikket fra første stund.

Forresten ble Kristin plutselig oppmerksomhetsyk der vi satt i rommet med 80 mennesker. Hun bestemte seg for å fake et hosteanfall. Etterhvert som de rundt oss begynte å bli irriterte fikk hun ikke til å stoppe. Snart snudde medelever, nei studenter, fra motsatt side av klasserommet seg. Det var da Emil begynte å be om at dette skulle stoppe. Det hele tok kaka da Kristin fikk så mye tårer i øynene at det kunne minne om det som skjer når hun mister nettilgangen. "Hvem er jenta med halsproblemer?", surte Emil sidemann.



Etter tre timer var vi hjemme og da slo jetlagen inn igjen. Etter tre nye timer våknet vi... Med det minner dagen om i går og det vil vi ikke snakke om. Til Emil's glede oppdaget Kristin i dag at han under hele oppholdet har sovet uten laken. For å slippe å sove direkte på midden ble vi tvunget til sentrum.

Å ta ut dollar her er en utfordring av flere grunner. For det første står det på engelsk. Vi er norske. For det andre liker ikke ATM'ene visa. I dag ble Emil nektet å ta ut mer enn $100. Vi feiret dette i Queen Victoria Building, eksklusivt kjøpesenter. Når vi snakker om det, her er kontonummerene våre, feel free to add money:
E: 3930 11 84038
K: Tror det er farlig å legge ut kontonummer...

QVB:

I samme bygg ble Kristin tydelig observert av en gotheremo. Vi var vitne til tidenes killerblikk. Like etter måtte vi håndtere ett nytt hosteanfall fra Kristin sin side. Vi skjønte at det er ca. en time etter hun våkner at dette inntreffer.

Planen var å fikse pasta i dag, dette var ikke lengre ett alternativ da vi handlet på et supermarked uten noe annet en goderi, snack og kondomer. Serr. Ekspressen gikk videre, direkte til Maccern. Blant alle kineserne spiste vi burger og vi innså begge at Sydney egentlig er en kinesisk by. Gjetter at Australia kjøpte den og at vi kjørte i ring rundt Hong Kong 50 ganger med fly før vi landet noen km unna. Det er skremmende mange asiatere her.

Nå som de andre har begynt å lese fag er vi nok en gang alene. Vi vet fortsatt ikke hvor vi skal hente bøkene og har ikke tenkt å spørre.

På gjensyn,

Left my heart in Kristiansund

http://www.youtube.com/watch?v=kNr8YSXrBJ8

Ja linken spilles konstant. Flaks vi har hull i taket og så stor glipe i døren at tiny dancer kommer seg gjennom, dette gjør det enkelere å vise naboene hvordan vi føler det.

Det manglende livet i Kristiansund skulle forsvinne i Sydney. Akkurat nå innså vi at det har forverret seg ganger ti. I dag har vi faket bakrus fra halv syv om morgenen.

For øyeblikket leter Kristin desperat etter "Sydneysangen", og neimen hører jeg "Rosa Helikopter". Andre sanger jeg nevner i fleng er Titanic og Shrek temasong. Vi har aldri vært så lei av facebook som nå. Det kan ha noe å gjøre med at det ikke skjer så mye der fra 03-09, norsk tid.

På en uke har vi hatt en middag. Vi tror det var en kylling. Fra nå av blir det antibacdiett.

Send oss hjem i et rosa helikoter! Nå hater vi Sydney. For å gjøre det best mulig har vi låst døra og trukket for gardinene. Nå bor vi i Birkenau fo real.

Vi har hatt fri i tre måneder og skal på skolen i morgen. Vi aner at dette kan være grunnen til depresjonen vi nå befinner oss i.

Livet ute

Vi bestemte oss for å rydde bort klærne i går. Fire skuffer til rådighet, vi vurderte også kjøleskapet. Vi ser ikke stort mye av klærne nå. Det vil vi vel heller aldri gjøre, kreativiteten tok overhånd og nå oppdaget jeg sokker inni ei lampe.

Vi har fått antydninger til venner og det var hovedsakelig deres feil at vi ble med på byen i går. Kristin er flink til å finne unskyldninger for å komme unna, men dette ble glemt så snart hun fikk flettet håret. Våre kjenninger fra hjembyen på sin side fikk ikke flettet håret...



Snart satt vi i taxien og der skulle vi sitte lenge. Kristin hadde blandevannansvar og det får hun aldri igjen. Hurra for oppmerksomheten vi fikk når vi shotta. Dessverre brøt Kristin sammen, sår hals som hun har, og vi la ut på reise igjen. Østkanten av Sydney er koselig den, men det skummleste vi har opplevd hittil. (I livet.) Med redbull i glasset ble alt bedre - men vi var selvfølgelig ikke fornøyde.
Emil har tro på at de nye vennene er fake:



Videre havnet vi på en bar. Riktig innstilling har vi alltid, og ble overrasket over hvor livlig det var. Erfarte at man ikke kjøper drink nummer 5. Kristin fikk forøvrig hele lokalbefolkningen til å tro at hun bodde på Nordpolen, samtidig som hun insisterte på at det var happy hour i baren, say no more.
Drink nr. 5:



Merket at vi var brisne da vi tok taxi videre til sentrum. Skyskraperne facinerte mer enn noen gang, og vi havnet på club Ivy. Ganske likt Mocca egentlig. Drugdealers i hjørnene og private lounges i de øvre etasjene - her hørte vi hjemme. Kristin dokumenterte oppholdet, nøye.

Lampene på Ivy:


Dansegulvet:

Fontenene:


Emil la merke til et høybygg med Eiffeltårnettopp, Kristin ble satt ut og tok 20 bilder:


Et titalls dollar brent bort i inngangen, plutselig måtte Kristin hjem fordi hun skulle på msn. Emil merket irritasjonen og turen var komplett da gatebilene ble fotografert fra fortauet:


Hjemme igjen bar det rett på msn for Kristin's del. Emil var vitne til at hun sovnet på rekordtid med pc'n i trynet. Msnfail.

Merkelignok er det bare vi som fortsatt har jetlag enda, begge to lysvåkne 07.30. Vi fikk i oss mye i går, men ikke nok - formen er fin. Kom hjem fra handletur nå, kjøpte vann og brød og med det er vi offisielt blitt disipler.
Nå klarer vi oss en uke til.

Snakkes,

Sydney på sitt verste

Vi var bigtime jetlaged da vi landa og Kristin hadde fremdeles ikke hørsel. Naziunderviserne skulle ha oss med på sightseeing og med det var vi redde for å ha meldt oss frivillig inn i konsentrasjonsleir. Det hele ble bedre da bussjåføren spilte australsk technoremix og kjørte i førstegir hele veien. Nei.

Det eksisterte ikke tvil etter ankomst Forest Lodge Hotel - vi bor i Birkenau 3.
"Prison break?", sa Kristin. Vi har selvfølgelig gjort det beste ut av det, med utpakkede kofferter og system på sitt beste.


De 20 jentene i huset har 2 dusjer og er fornøyde med det. Følgene av dette er eksteme - Ingrid og Sissel har bestemt seg for ikke å snu døgnrytmen så de kan dusje 04.00 og Kristin springer raskest og får dusje på den måten...

Nede i havna ble vi plassert i en båt. Flere hundre bilder ble tatt i søvne, Sydney har aldri sett så ufin ut.

Vi drømte søtt fra klokka syv, Kristin på gulvet og jeg i taket. Fortsatt skamtrøtt var det Ørbogen som vekte oss halv seks, takk igjen Ingrid. Til gjengjeld ble vi kvitt facebookabstinensene tidlig, to døgn uten nett er hardcore.

Samme dag var vi offer for et eviglangt foredrag ved University of Sydney. Bl.a en prest som snakket til oss som var mest underholdene, sier litt...

Hittil har vi nektet å snakke engelsk og det står vi på. Vi finner oss heller ikke i å si sorry and please. Vi tror dette kan være en grunn til at vi ikke har venner.
Ellers har vi lagt om til to måltider om dagen. Dette er praktisk fordi maten er bad.

I dag var vi deltakere på et rebusløp. Selvfølgelig alene fordi ingen andre vil snakke med oss. Vi bestemte oss for heller å besøke Sydney Tower, men det førte egentlig bare til at Sissel ble svimmel allerede i heisen (som ikke gikk rundt og rundt nei).


I dag har jeg, Emil, også reddet jentene fra å bli lurt av en extensionsselger - naive som de er.

I Hyde park irriterte vi på oss en del fugler i dag. Det hersket tvil om hva de engentlig var, det beste forslaget var nebbdyr.

Planene videre er å prioritere shopping framfor mat og ditsje engelsktimer. Dette blir bedre og bedre.

Hilser fra:

as well as:

Lillefot og storefot på reisefot

Vi er framme etter en flyreise fra helvette.

Allerede i Oslo møtte vi for sent til oppmøte etter å ha vært en tur i sentrum. For ikke å kaste bort tid når du skal vente på flytoget, still deg på terminalen helt til venstre på Oslo S. Det gjorde ikke vi. Møtet var ikke et møte after all, og flyet var skamforsinka også.

Sekunder etter takeoff var Kristin døv, og begynte å hoste. Det viste seg at hun skulle fortsette med dette - i uendeligheten. På Heathrow satt vi noen timer på terminal 4 å deppa, de andre mellomlandet i Bangkok og koste seg på terminal 5.

Turen fikk heldigvis en opptur da vi oppdaget underholdningstilbudet på flyet. Dette spesielt for Emil som har alvorlige søvnproblemer. Han skriver under på at han spilte tetris sammenhengende i to døgn. Kristin på sin side sov, hostet og sa "Hæ!?".

Flymaten er et kapittel for seg selv. Stategien for å slippe unna var å fakesove når den forøvrig super-hotte-chinese-flyvertinna rulla forbi med maten. Mot alle ods overlevde vi 12timeren til Kina, hvor vi fløy inn med den sykeste utsikten ever av Hong Kong skyline. Bilder tok vi ikke nei, fordi... nei stemmer uten grunn det ja - angrer.

Etter å ha kjøpt inn drikke for hele flyturen til Sydney ble vi fratatt det før vi gikk inn i flyet. Forståelsesfull som vi er smilte vi bare da vakten sa at juicen like godt kunne være en bombe. Med humøret i behold gikk vi forbi business- og firstclass med lange øyne og satte oss på rad 31, like bak. Ikke ergelig i det hele tatt selvfølgelig. Emil sverger på at det eneste som gjelder på flyturer fra nå av er business.

Framme i Sydney inngikk vi panikktilstand da vi fant ut at vi sikkert hadde way too much snus i baggasjen. Det viste seg at kvoten var 1,5 kilo, og spesielt Ingrid Helen med to ruller var lang i maska. Vi hørte henne skjelve i natt.

Ankomst Sydney 05.30. Fullstappet timeopplegg for en hel dag fulgte. Resultatene er fatale og det bevises i neste innlegg.

- E + K

Avskjed

Hei jeg heter Emil.
Status dagen før avreise: Kristin - relaxed. Emil - stressa.

De siste dagene før avreise har... sugd. Sårt var det å poppe sitt siste popcorn og forlate Caroline kinosenter (som har mange bra filmer for tiden, ta turen!). Dog vil vi aldri glemme kinoen da vi fikk en kreativt designet genser i de fineste babyfarger. Genseren vil selvfølgelig bli godt brukt i Sydney, spesielt when we're going out clubbing.

Vårt siste vorspiel i Norge sto var det Kristin som sto for. Til tross for mange fjortenåringer var i alle fall det vellykket.

Klokken 08.00 stiller vi opp på Kvernberget i morgen - Kristin med knallrosa koffert og englehår - gleder meg til kineserne hvisker "bimbo?!" til hverandre etter ankomst Hong Konk Chek Lap Kok International Airport. Før det skal vi innom innom Oslo og London. 25 timer i fly venter oss og vi er på reisefot i nærmere to døgn før vi er framme. Vi sitter sammen i flyene, men det viser seg at en mann sitter i mellom oss fra HK-Sydney. Stakkars jævel om han ikke flytter seg.

Sant skal sies, det var såvidt det ble noen reise på - gjett hvem - siden visumet ble bekreftet godkjent i dag klokken 13.00. Godt gjort!

Hovedpersonene i sitt ess:

Hører jeg god tur?

Hade, jeg heter Emil.

Radarpar på tur..

Emil visste hva han VILLE med 3 år på Atlanten, Kristin visste derimot ikke hva hun GJORDE 3 år på Atlanten. Dette resulterte i at vi begge ble drittlei skolestyret, og i alt for siste liten kjøpte billetten London- Hong Kong- Sydney med retur i desember, og deretter meldte oss på Ex phil og Ex fac/ surfe/ strandliv med kenguruer. HELL YES, Kr. Sund; dere får fri fra dramaqueens`n


Målet er selvfølgelig å bestå de endeløse eksamenene som møter oss i november, for ikke å ende opp med 50 000 i lån. Men som foreldrene til Kristin sier, ” Sydney kommer garantert til å bli den dyreste festen dere noensinne har vært på” – Jeees, med russenavn som Clueless og Thiny Dancer så er det jo forståelig at de har enkelte tvil angånde denne turen.

Velvel, da er det ikke lenge før radarparet reiser ned til Australias største by, Sydney. Den største grunnen til at vi reiser halve jorden for å gå Ex phil og Ex fac, er jo selvfølgelig for å komme oss bort fra kristiansundsboblen med drama, moccakvelder med surmunn og burger i gågata. Ne.. nå har vi store planer om å dra kristiansundsstilen ned til Sydney... bare helt omvendt.

Kristin

Nødvendig informasjon

Okei, hei.
Ønsker å gjøre en del ting klinkende klart angående denne bloggen:

1. Bloggen er starter i den anledning at Kristin og jeg skal til Australia. På denne måten vil familie og vennene våre som ikke eksisterer få et intrykk av hva det er vi skal. Forresten skal vi hovedsakelig studere ex.phil/fac og engelsk.
2. Vi reiser om to uker! Status: Jeg gleder meg, Kristin gruer seg. :)
3. Det var ikke min idé å starte en blogg, Kristin er overtalende...
4. Tittelen er 100% sikkert imidlertidig.

Uvh,
Emil.