Direkte fra Sydney

De siste dagene har vi hatt pause fra virkeligheten, hva nå enn det er (vi er fortsatt påvirket av examen philosophicum og examen facultatum).

Emil flyktet til Central Business District. Her ble han lost blant høye bygninger:

Tråkket på en slik (den store):

Blitt angrepet av:

Og angrepet av:

Ellers feirer de ikke Halloween her. Det var derfor folk så slik ut på gårsdagens vorsspill:

Kristin var ikke utkledd som en prostituert, men som kvinnelig matros. Her med Ragna og Henriette:

Helene og Therese brukte en uke på å finne anntrekk som matcha

Kristin og Risten skulle også spille på lag med Therese og Helene, men endte med:


Været suger, det er 30 grader og skyfritt i dag. Det har konsekvenser som at vi ikke tørker oss etter dusj, svetter istedenfor å tisse, går naken og har stjelt en vifte.

Hilser fra et freakshow i dag,

og Krisitin:


By the way er det ikke flaut at bare mødrene kommenterer, men feel free...

Is this it?

Nervene vekte oss i dag. Det var fantastisk, til og med Kristin var oppe rundt 08. Det fantastiske varte ikke lenge, fram til eksamen kan dagen beskrives som en begravelse. Eller en fødsel. Slutten av en periode, starten på en annen. Det hele var absurd.

Fikk begge panikk da vi leste oppgaven i Education Building. Vi trakk den samme oppgaven (vi kunne jo ikke gjør noe annet, tar Emil selvmord gjør Kristin det etterpå). Vi var uheldig med oppgaven. Vi dreit oss på grunn av oppgaven. Say no more om oppgaven.

Feirte uansett med milkshake and bananabread. Noe skjedde med hjernen til Kristin under eksamen og konsekvensen av dette var at hun jogget! (!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!) Emil lagde kryss i taket, gratulerte, feiret. Jeg mener - sensasjon.

Vår romvert rengjorde badene i dag. Før forste gang. Ever. Det var ikke på tide i det hele tatt. Ellers har han nylig funnet ut at vi bruker 10 meter dopapir hver dag per person her på Flodge. Særlig. Anyways, det er like langt som en Sydney bus. Til sammen er det like langt som tre fotballbaner. Og like langt som fra hotellet til campusområdet. Alt dette regnet romverten på. Det er godt han har noe å gjøre. Stakkars.

Vi har sett It is this. Det er godt han ikke lever lengre...

Vi trenger ikke gratulasjoner for at vi er ferdig med midteksamenene. Noe slightly more serious; Emil vil derimot sende en gratulasjon til sin mor, som på dagen i dag har gjennomført ni tøffe cellegiftkurer ved radiumhospitalet i Oslo. Gratulerer! (!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!)

Hei og hå,

og

Previously on Flodge

Siden hele Forest Lodge uten om oss var ferdig med eksamenene forrige uke ble vi nødt til å joine bytur på lørdag. Et av de bedre vorsene. Dog ble vi begge skeptiske da folk ble underholdt av ølkorkøyner. Jeg mener - bor vi med barn?

Bevis; Maugest1 nr. 1:

For øyeblikket ligger hun på gulvet å syter:


Florø i farta:

Ida har alltid skilt seg ut og var egentlig mest facinert av kortstokken:


Terrence og Helina var 2cool i starten, men drikkepresset ble for hardcore og de joina etterhvert. Det var da Helina ble så fortvilt over å ha sølt øl på kjolen at hun rett og slett sugde det opp igjen... Heldigvis for henne var det bare Emil som var vitne og kunne le av henne resten av kvelden (livet).

Her er hun, og Emil:


På Skruffy Myrphys, treetasjers superbar, ble Emil angrepet av en sint lokal, og fra det tidspunkt måtte Anna ta ansvar for han. Her er de:

Og så..............var vi hjemme. Kristin var ikke til stede denne kvelden.

De to skriftlige eksamene vi hadde i forrige uke gikk strykende. I morgen er vi altså de eneste som har engelsk muntlig eksamen. Dette er noe vi tar med et smil og de siste dagene har ikke sugd av den grunn. Vi er heller ikke bekymret for resultatet da vi nå har fått engelskkunnskaper som å fortelle hvor vi er fra og hva vi gjør her. Resultatet kommer vi selvfølgelig til å poste her. Ønsk noen andre lykke til, vi trenger det ikke.

Blogges, eheh.
Hilsen tannest:

og fullest:

Its a fairytale (even though it hurts)

Den 16. april hadde
bursdag. Vi feiret den et halvt år etterpå, 16. oktober og var nødt til å feire bigtime grunnet hardcore eksamenslesing de kommende ukene. Dagen i forveien fikk Emil panikk da han ikke hadde tenkt på gave. Måtte ty til max improvisering på Broadway kjøpesenter. Det fikk fatale følger. (For Kristin). Bursdagskvinnen ble tvunget til å gjette hva gavene var etter å ha fått et lite hint.

Tips: Hver gang du ser en slik sier du at du skal kjøpe en:
...hun gjettet riktig.

Tips: Disse trenger du:

Hun gjettet riktig igjen!

Tips: Disse trenger du ikke:

Gaven Kristin satt mest pris på - rundt ti forskjellige sjokolader. Gjettet feil.

Tips: ...dette er en fotball:
Smirnoff ice i en rosa coolerbag. Blinde lesere: coolern vises ikke på bilde. Hun trodde på at det var en fotball...

Tips: Disse bruker du så mange av (eller ikke)

Den største grandmatrusa i Sydney som det selvfølgelig ikke var flaut å hente, legge på kassa og betale for i butikken i det hele tatt.

Den siste gaven kom med tipset: "Tænk å fått ein sånn t bursdagen da!" (Nedtur)
Quote Kristin på Coles (spansk coop mega) da hun så de solgte gaverkort der.
Selvfølgelig måtte Emil skuffe henne og kjøpte en slik, nyttig gave.

Noen dager før fikk vi besøk av en røverdatter. Cirkus. Nei jeg mente Ronja. Sjekk ut ronjagujord.blogg.no - værsågod for alle leserne dette bringer med seg, Ronja.
Ronja ble befølt på flyturen og angrepet av papegøyer i parkene - hadde med andre ord en fantastisk tur. Her er hun:

Vi havnet på Golden Shiefs nok en gang. Alle ville hit, især Anna som synes det er kult å si "sjæl" istedenfor "selv". Her sammen med Emil:


Sissel og Risten ble etterhvert i godt humør (tydeligvis):

Emil var kanskje mest edru, men sovnet på et avstengt rom på shiefs likevel:

Tralala, Shiefs er altså alltid like artig, og det blir ikke til at maccern turns out to be nattens høyedepunkt gang på gang (nesten).

Det ble også litt sjokolade denne kvelden. Det fåes nemlig ikke i hverken Kautokeino eller Gjøvik (virker det som):


Kristin ble glad for dette skiltet:


...og vi observerte en flyvende hund som hang opp ned i et tre litt senere:


...før vi døde og våknet opp til et nytt liv.

See you later kangaroo,
Birthdaykid:
og:

Week of hell

Vi har mange unnskyldninger for ikke å ha blogget de siste få dagene. Ingen av dem kan kalles bullshit. Vi er småbekymret for å ha mistet den kvarte millionen av lesere - so spread the word folkens - vi blogger igjen.

For to uker siden hadde spanjolene fellesferie. Vi regner oss selv som infødte og tok derfor ferie selv, riktignok noen dager for tidlig. QueenslandAndNorthernTeritoriArlineService tok oss først til Brisbane, så til Cairns som altså er en by i nordspania og ser slik ut:


På grunn av 6 pensumbøker (hver) hadde vi overvekt på flyet. Heldigvis delte vi koffert (vi deler relativt mye, inkludert tannbørtste og håndduk) og slapp dermed å betale. På flyet ble vi plassert ved siden av hverandre. Dette var noe vi spurte om på forhånd da vi ikke klarer oss mer en minutter fra hverandre. Det hele fører ikke til at vi blir irriterte, bitre og bitchie mot hverandre - og gikk under kallenavn vi ikke kan nevne. Flyturen fikk også konsekvenser som at Kristin mistet hørsel og taleevne.

Booket inn på Gilligans partybackpacker hotell og ble overrasket over utelivet denne randomukedagutenforferienkvelden.

Den siste dagen i Cairns brukte vi ved lagoonen, et stort bassengområde med hylende barn, tiggermåker og vann som ikke gjør oss tannere. Med andre ord paradis, men å bade i sjøen var bare aktuelt i selvmordstanker - det lever løver og tigre der.


Bildene over er ikke av lagoonen men et helt annet sted.

Dagen før ble vi sinte på en jente fra Canada som ikke hadde annet valgt enn å ligge på rom med oss og resten av gjengen. Spent the night på Gilligans med rundt 5000 amerikanere fra en marinebåt.

New York, Toronto...Oslo (i wish) - Kristiansund:

Romkamerat Erin i midten, som også besøker oss i Sydney i november.

Tredje siste dag hoppet vi ut av et fly over Mission bitch i håp om å dø - men nei. En opplevelse vi ser tilbake på som kjedelig og bortkastet.

I aksjon:




Dagen i forveien brukte Anette, Karianne og ikke Kristin eller Risten på å rafte i Tullyriver som går gjennom regnskogen. Anette synes det var så lite actionfult at hun sovnet - i motsetning til Karianne som stort sett hylte. Godt vi for det meste var under vann.

Posa til kameradame som tok bilder av dårlig kvalitet og lurte oss til å kjøpe det for overraskende mange dollar:



Kristin og Risten brukte heller dagen på å ta bilder av seg selv:


... og meloner:

Dag nummer tre gjorde vi dette:

... ingenting (bortsett fra å feste)

Dag nummer to båtet vi til det ytre Great Barrier Reef etter å ha ikke ha brukt stort sett hele forrige dag på å bestemme oss for hvilket selskap å snorkle med. Vi leide et undervannskamera og kjøpte bilder ombord as well og med det brukte vi 500 kroner på bilder i Cairns.

Her er noen av de i alle fall:

Se bort i fra at Anette flørter til fotograf:


Thea og Camilla fra Park lodge (ikke vårt lodge - vi er Flodgers, de kuleste) joina as well.

Vi så mye koraller, men ingen fisker:



For oss er det hverdagskost å møte samer under vann, her Risten/Ristn/Ristin/Ristio/Risti/Ristus:


Kristin har vi sett under vann før - av tårene når hun mister nettilgangen:

Ser ikke ut som om Emil har vært under vann ever:

Karianne og Anette kan ikke svømme og fikk derfor flyte...peniser?:

Tralala, så var vi hjemme igjen.
Avskjedsfrase, hilsen: