You should somehow realise what you not to do:

Tidlig i går kveld trodde vi lynet var nordlys og syntes det var artig å samle på øltoppene til partyfolka. Da vi spilte tre på rad med toppene kom vi plutselig på at vi kom hit for å få et liv. Sklei inn i pumps og glemte pencillinkuren. Fikk bevis på at utelivet i Kristiansund er blant de beste i verden once again, uten å gå i detalj på hendelsesforløpet - som er under fortrengelsesprosessen.

Til tross for at Emil drømte om landeplager kom vi oss på skolen, babydragen inkludert (intern) - en time for sent... Neimen ble vi også vitne til landeplage på vei til skolen. Vi var ikke sjokkert i det hele tatt da det dalte ned kanel fra himmelen. Vi regner med det kommer fra havet. Konsekvens: flyplassene er døde, vi er blitt redheads, Kristin hoster sand og dusjene har ikke vann. Sydney opplever dette hvert hundrede år, flaks once again. Vg nett har en i alle fall ikke overhypet artikkel om det hele: http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=590115
Bilde tatt av Kristin:


Etter ex.phil eller ex.fac ble vi glade da Emil fikk øyne på pitbullen fra forrige innlegg. Kristin flekket snus og hunden flekket tenner. Nå har vi ett liv igjen.

Ellers mangler Emil fortsatt PC og er kommet så langt at han nå velger å være sosial. Vi spiser fortsatt bare pasta/mcd og drikker munnskyllevann som apetittvekker. Brenner i helvete - og i halsen.

Avslutter med å fortelle at vant 1000 dollar på spilleautomat i dag.