Where is the love (?)

Vi har vært i Spania i en måned i dag. Det begynner å merkes - nå kan vi skryte av at vi bl.a. drar til butikken alene (uten å snakke engelsk selvfølgelig), vi har mindre kontakt med de vi trodde var vennene våre hjemme, noen ganger sier vi yes istedenfor ja, og dramaet som skjer her er like interessant som det som skjer hjemmme.

No worries sa vi da vi dro ut i går, igjen. I snitt drikker vi 2,5 ganger i uken her nede. Dette er noe vi trives med, ikke bekymrer oss for og kommer til å forsette med. (Tydeligvis).

Kristin likte seg i alle fall i starten da hun skremte alle med leppene/tunga si (kjøpte ny lipgloss i går):

Emil og Sissel på sin side byttet øyefarge (på mystisk vis).


Disse er fra Førde og tror de har fin dialekt:


Andre deltakere som alle ser mot fotograf:


Hun heter Ennairak baklengs:


Nei det gjør hun ikke. Hun heter Therese forlengs og ble ikke med ut i går fordi hun hadde "mageknip". Nå er det eneste hun får til å spise yougurtene til Emil. God bedring.

Dette bilde kan du si hva du vil om, men det er av Sissel og Emil (forlengs stavet):

På Golden Shiefs i Double Bay hadde Ingrid det som plommen i egget (Ragna i bakgrunn på sin side - som skallet):


Kristin dokumenterte livet på dansegulvet, som forøvrig er like stort som kjøpesentrene i Kr.Sund til sammen, med mange slike kvalitetsbilder:


Vi ble alle splittet etter klokken 02 og................................så sov vi i de ubehagelige sengene våre til Emil vekte Kristin ved å dette ned fra første stigetrinn til overkøya en halv time etterpå.

Nå har Emil drukket tre liter vann, og streket under random linjer i ex.?-boka,:


Kristin har spist 3 m&m's og skjult autallige gjesp.

Ellers er alt et sant h her @
room number 3
Forest Lodge Hotel
117 Arundel Street
2037 Glebe, Sydney
New South Wales, Australia
Oceania, sørlige halvkule
Planeten jorden
Melkeveien?, whatevergalakse
Verdensrommet
(SEND BREV)

Snx,


Bildet av Kristin ble ikke akseptert av Internett.

Ikke kommenter

Vi feirte bursdag her i går. Gratulerer med dagen. Som alltid fikk vi en flying start på det hele. Bankkortet til Kristin var avmagnifisert. Sløste bort dritmye tid på å prøve forskjellige ATM's og var selvfølgelig i godt humør da vi ankom selskapet, fortsatt uten penger. I kjent stil hoppet vi over middgen og begynte å drikke av fellespegene vi har til mat.
Noen vorsbilder:

Hun spiste alt selv:

Helene i midten vises ikke så godt men ser ut som en 16 åring selv om hun er 20 og skal til GBR i ferieuka:


Med Malin:


Vi hater begge mimeleken, og lekte det hele kvelden... Her Christian i aksjon:
...får ikke til å legge inn bilde.

Vorset ble ikke bedre og bedre og det ble til at vi dro til byen tidlig. (19.00) Alt ble straks bedre da Emil brukte 150 dollar på drinker og Kristin fikk spille biljard. Husker ikke hvordan kvelden endte, men Kristin gikk i dag tidlig over Emil om hadde valgt å sove på gulvet i natt. Bare for å kose ekstra med kakerlakkene, regner vi med.

Alle, kun med oss som unntak dro så på stranda. Vi ble selvfølgelig ikke spurt, selv om de fleste vet hva vi heter nå. Dro derfor til Broadway kjøpesenter der vi ikke ble sure på oss selv da det viste seg at vi bare hadde trykket på feile knapper i minibanken så Kristin ikke fikk ut penger. Videre at the movies hvor vi ikke fant passende stteplass fordi det var edderkopper i taket som kunne lage spindelvev i popcornet vårt. Selvfølgelig en skuffende kinoopplevelse, uten Wanja som maskinist og uten selvpoppet popcorn.

Vi overlevde men var slitne og hadde problemer med å holde fokus da vi gikk hjem. Dette spesielt for Ingrid som tråkket i den deiligste hestebæsj, sikkert fra den som drepte Emil og Kristin de to siste dagene. Med parfymelukt all over gikk vi hjem, Ingrid uten sko.

Nå har Kristin akkurat letet i hele rommet etter en glemt snusboks. Hun gikk tom for en time siden og skjelver allerede. Emil er sovnet og med det hilser vi uvennlig,

Kristin:


Emil (sine føtter og mye annet):

You should somehow realise what you not to do:

Tidlig i går kveld trodde vi lynet var nordlys og syntes det var artig å samle på øltoppene til partyfolka. Da vi spilte tre på rad med toppene kom vi plutselig på at vi kom hit for å få et liv. Sklei inn i pumps og glemte pencillinkuren. Fikk bevis på at utelivet i Kristiansund er blant de beste i verden once again, uten å gå i detalj på hendelsesforløpet - som er under fortrengelsesprosessen.

Til tross for at Emil drømte om landeplager kom vi oss på skolen, babydragen inkludert (intern) - en time for sent... Neimen ble vi også vitne til landeplage på vei til skolen. Vi var ikke sjokkert i det hele tatt da det dalte ned kanel fra himmelen. Vi regner med det kommer fra havet. Konsekvens: flyplassene er døde, vi er blitt redheads, Kristin hoster sand og dusjene har ikke vann. Sydney opplever dette hvert hundrede år, flaks once again. Vg nett har en i alle fall ikke overhypet artikkel om det hele: http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=590115
Bilde tatt av Kristin:


Etter ex.phil eller ex.fac ble vi glade da Emil fikk øyne på pitbullen fra forrige innlegg. Kristin flekket snus og hunden flekket tenner. Nå har vi ett liv igjen.

Ellers mangler Emil fortsatt PC og er kommet så langt at han nå velger å være sosial. Vi spiser fortsatt bare pasta/mcd og drikker munnskyllevann som apetittvekker. Brenner i helvete - og i halsen.

Avslutter med å fortelle at vant 1000 dollar på spilleautomat i dag.

Skruf sterk portion

De to siste dagene på andre siden av jorden har vi blitt angrepet av en pitbull, Emil har mistet livet sitt, hatt mange timer med tegnspråk og laget en sang.

På vei til kjøpesenteret går vi selvfølgelig hånd i hånd og plutselig kom en pitbull (hest) i mellom oss. Ga raskt killerblikket til eieren og jaggu fikk vi det tilbake også. Vi faket ikke-bekymret da han sa beistet aldri biter. Snart begynte uteliggereieren å fortelle oss at vi var stygge og really stupid. Dette visste vi fra før og gikk over gata på rødt lys. En buss gjorde at vi beggge bare har to liv igjen. Eieren ropte til slutt at han skulle sende hesten på oss og at vi var blonde. Aussiene er til å spise opp. (Tygge og svelge og drepe).

Livet ga ikke lengre mening for Emil da laptopen sa "biip, biiip!" Dette har ført til at han leser fag for hele hotellet. Går nå under kallenavnet geektaper og er fornøyd med det.

I ex.kissmyass har vi nå kommet så langt i pensum at vi ikke lengre vet hvilket fag det er. Måtte ty til å lage sang som underholdning i dag:

Emil og Kristin på reisefot
for å få litt gulsot

vi missliker vårt rom
og hjernen er helt tom

vi liker maten, bare helt omvendt
fra butikken drar vi tomhendt

Kristin ligner på tingeling
og vi gjør ingenting

vi har fått nye venner,
men ingen som vi kjenner

vi liker ikke ex.fac
siden det gjør pappa blakk

ellers er alt bra
men det lyner.

Vi tenker det passer med en rask beat, forslag mottas med værsågod.
Talk to you never,

Ikke les dette

Det ble til at Emil only reiste til hovedstaden Canberra med resten av gjengen. Kristin var alvorlig syk og tilstanden ville blitt betydelig forverret om hun ble med, sannsynligvis med døden til følge.

Emil plasserte seg fornøyd på høyresiden i bussen og ble fortalt at det under hele kjøreturen var mulig å se kenguluruer. Glad i naturen som han er begynte letingen straks. Hadde selvfølgelig mange observasjoner i Sydney sentrum og var happy da vi var ute av byen. Intens stirring i vegetasjonen til høyre de 1000 (sjø)milene fikk konsekvenser som sterk smerte i øynene - ser ikke detaljer lengre. Det var psykisk umulig å se til venstre og delta i samtale. Etterhvert også fysisk umulig å se mot venstre, nakken låste seg. Alt dette selvfølgelig absolutt verdt det, jeg så mange ting som lignet på kenguruer og minst fem forskjellige eukalyptustrær.

Bildet har jeg tatt selv og i alle fall ikke stjelt fra Maugestens facealbum:


Emil vises ikke da han satt nokså langt bak/satt sammenkrøket og despa etter kenguruobser.

Ellers var det lett å lyve for å få credz, fortalte jeg hadde sett minst 50 kenguruer fra bussvinduet og alle var overbevist/rasket over dette.

Var litt overrasket selv da vi ankom Canberra - trodde ikke jeg var i helevete allerede. Ting ble bedre da vi fikk danse i denne hallen:


...som lå inne i dette bygget:


...som forøvrig er The Parliament House.

Anette pipte uten grunn:


...while andre var bitre uten grunn:


...tho' koste de fleste seg:


Emil på sin side hadde gått fra å lete etter nasjonaldyr til slike:


... og syntes det var uutholdelig lenge igjen når klokken var:


...og vi skulle dra 13.00.

Her er han anyways:


Endelig ble klokken ett og vi dro videre - til et naturreservat. Brølte KENGURU! flaut høyt da vi kjørte forbi en stor flokk og alle andre hadde sett de lenge. Ingen tvilte på at det var Emils første selvfølgelig. Det var ikke ergelig i det hele tatt å ha glemt telelinse, derfor dette flotte nærbildet:


Livet fikk plutselig mening da jeg helt av meg selv endelig så en kenguru ved veien. Riktignok var den død og hadde hverken hode eller hale. Regner med den var spist av en slik:


I reservatet var Emil blant de ivrige som først gikk forbi en dødelig slange uten å merke den. Jeg har ikke hentet bildet fra uobservange Idas fbalbum:


Neste dag følte vi oss voksne når vi gikk gjennom denne ingangen til The War Memorial:


Her pretenda Anna at hun var soldat:


...imens Emil lærte om:


... som var den krigen som drepte flest i historien.

Med det samme ønsker vi offisielt her på bloggen å takke:


... for sitt nyttige arbeid.

Emil på sin side ønsket helst å bli med inn her:


... og lagde dette for seg selv:


... men holdte ut og ga seg selv disse for å ha fullført:


Gikk oss bort og havnet her:


... hvor de har listet opp og gitt blomst til alle døde i verden:



Utenfor satt noen seg i trappa:


...mens andre strevde med å få seg ned:



Videre til The National Museum:
(takk til dere som står foran motivet og ikke ødelegger bildet i det hele tatt)


...hvor Cathinka med nytt kamera tok bilde av alt. Som i alt:


On the way back home satt Emil fortsatt bakerst i bussen og ble ikke kvalm etter første sving. Telte biler og hvite striper og kom til 17 385 (hver).

Var happy da vi kom fram til den største byen i landet med dette flagget:


...som vi alle vet er:


... men det var bare en forstad. Et kvarter senere var vi glade igjen...men det var bare en forstad. Ti minutter senere var vi framme...til en annen forstad. Da vi virkelig var framme...til en ny forstad etter en halvtime begynte mange å gråte.

Når vi virkelig var framme i Sydney, Korea var vi så glade at vi ikke kunne være edru lengre, og det er derfor jeg nå ikke har tunge etter å ha skrevet det lengste innlegget i...
Du vil selvfølgelig bli henrettet om du kommenterer, men det vet du jo tydeligvis fra før.


og