onsdag 16. september 2009

The show must go on

Vi husker ikke hvordan starten på dagen var i går. Kvelden i forveien hadde vi forberedt oss så godt på ukas lengste skoledag vi slapp å tenke. I engelsk slapp vi ikke å tenke, men kule som vi er tenkte vi selvølfelig ikke likevel. Vi måtte ty til ekstreme underholdningsmetoder. Til Emils irritasjon går Kristin inn i komatilstand og blir lam i hele kroppen, inkludert hjernen, uten å si fra. Emil får raskt sittestille problemer og det hele blir et slit. Emil er tho' experienced i å få tiden til å gå, og vi overlevde til tross for:

Aktive studenter.

Tapere. Selv om de er hyggelige har vi ikke tenkt å smile tilbake. Med det forlater vi skolen bitre, og uten mer kunnskap hver gang. Med andre ord føler vi fortsatt at skolen gir oss mye.

Siden Kristin har vært syk siden Aristoteles/Soktrates/Platon ble dømt til døden sto et legebesøk for tur for hennes del. Hun gledet seg til dette hele dagen, og det gjorde ikke at stemningen var helvettejegskaltillegen i det hele tatt.

For å berolige Kristin sa Emil at hun sikkert slapp å ta av seg klærne. Og at det sikkert var en profesjonell australsk lege. For å si det mildt ble det uttrykt at Emil hadde helt feil da hun kom hjem etter besøket. Kristin ble både beglodd og befølt uten klær av en kineser. Det viste seg at hun hadde lungebetennelse, luftveisinfeksjon, ørebetennelse, halsbetennelse, bihulebetennelse, feber, ikke hadde immunforsvar, manglet en lunge, nedsatt hjertefunksjon og svineinfluensa. Og alzheimers.

Med antibiotika og sprit feiret vi dette med en dårlig film. Så langt var dagen ganske ok, men var ikke komplett før da vi bestemte oss for å ta en tidlig kveld - sammen med en edderkopp. Vi er takknemmelige for at Emil oppdaget jævelen før vi slo av lyset. Av alle organismene på rommet vet vi ikke hvem som skvatt mest da Emil rolig fortalte Kristin at "det er noe som lever utenom meg og deg her". Kristin var ute av rommet og hadde møtt og fått med en lokal inn på rommet før Emil kunne høre etter hylet igjen. Australiern hadde tydelig erfaring i å fjerne slike ting, og Emil var skuffet over at den ikke ble drept. Ellers vil vi bli kalt pussys resten av oppholdet, thanks to Kristin.

Nå har vi lest 100...ord...til sammen - og er dødslitne. Hilser med god samvittighet i dag,


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar