onsdag 16. september 2009

The show must go on

Vi husker ikke hvordan starten på dagen var i går. Kvelden i forveien hadde vi forberedt oss så godt på ukas lengste skoledag vi slapp å tenke. I engelsk slapp vi ikke å tenke, men kule som vi er tenkte vi selvølfelig ikke likevel. Vi måtte ty til ekstreme underholdningsmetoder. Til Emils irritasjon går Kristin inn i komatilstand og blir lam i hele kroppen, inkludert hjernen, uten å si fra. Emil får raskt sittestille problemer og det hele blir et slit. Emil er tho' experienced i å få tiden til å gå, og vi overlevde til tross for:

Aktive studenter.

Tapere. Selv om de er hyggelige har vi ikke tenkt å smile tilbake. Med det forlater vi skolen bitre, og uten mer kunnskap hver gang. Med andre ord føler vi fortsatt at skolen gir oss mye.

Siden Kristin har vært syk siden Aristoteles/Soktrates/Platon ble dømt til døden sto et legebesøk for tur for hennes del. Hun gledet seg til dette hele dagen, og det gjorde ikke at stemningen var helvettejegskaltillegen i det hele tatt.

For å berolige Kristin sa Emil at hun sikkert slapp å ta av seg klærne. Og at det sikkert var en profesjonell australsk lege. For å si det mildt ble det uttrykt at Emil hadde helt feil da hun kom hjem etter besøket. Kristin ble både beglodd og befølt uten klær av en kineser. Det viste seg at hun hadde lungebetennelse, luftveisinfeksjon, ørebetennelse, halsbetennelse, bihulebetennelse, feber, ikke hadde immunforsvar, manglet en lunge, nedsatt hjertefunksjon og svineinfluensa. Og alzheimers.

Med antibiotika og sprit feiret vi dette med en dårlig film. Så langt var dagen ganske ok, men var ikke komplett før da vi bestemte oss for å ta en tidlig kveld - sammen med en edderkopp. Vi er takknemmelige for at Emil oppdaget jævelen før vi slo av lyset. Av alle organismene på rommet vet vi ikke hvem som skvatt mest da Emil rolig fortalte Kristin at "det er noe som lever utenom meg og deg her". Kristin var ute av rommet og hadde møtt og fått med en lokal inn på rommet før Emil kunne høre etter hylet igjen. Australiern hadde tydelig erfaring i å fjerne slike ting, og Emil var skuffet over at den ikke ble drept. Ellers vil vi bli kalt pussys resten av oppholdet, thanks to Kristin.

Nå har vi lest 100...ord...til sammen - og er dødslitne. Hilser med god samvittighet i dag,


tirsdag 15. september 2009

Livets gang (og mening)

Endelig har Kristin begynt å hoste på sitt verste igjen slik at vi får mye oppmerksomhet. I ex.fuck i dag hadde hun hosteanfall i tre timer. Klokketimer. Det ble etterhvert mange killerblikk fra medstudenter. Uten kødd hoster hun med sekunders mellomrom hele dagen. Vi tar det begge med et smil, selvfølgelig.

Forberedende er fortsatt lettere kjedelig. I dag hadde vi tegnekonkurranse oss i mellom, resultatene er imponerende.
Emil tegnet hus med mange vinduer...:


Wtf tegnet Kristin?:


I timen gikk det også opp for oss at det spesielt Kristin spiser mest av er:


...derfor så vi oss nødt til å skrive handleliste:

- Kylling m/flæsk
- Ikke kjekser
- Smudi
- Krydder til smudi
- Yougurt m/fett
- Et jævla brød
- Noe Kristin liker
- Noe Kristin hoster mer av
- Druer m/stein
- Nudler m/fiskesmak
- Sminke til Emil

Vi fikk tak i alt - bare helt omvendt.
Dette er Emil, tilfeldig nok:


Vi har gjort mye nyttig og fornftig i det siste, nevner i fleng at Emil så ni episoder OTH i går, mens Kristin sov (alle episodene i strekk). Kristin farget håret til Sissel, i ettertid kaller Emil henne dalmantiner.

Vi er i tredje uke i Australia, her er en del nøye utvalgte bilder vi vil dele med dere.
Kristin har alltid brukt å mate ender med eple:


Emil i taxi (løve i bur):


Senere på kvelden tok hun av toppa:


Snakker mer enn gjerne med pedorandoms:


Ble kalt cupcake:


Gjør seg alltid til:


Er seg selv:


Har tatt på en øgle:


Sitter ofte i vinduskarmer:



Skulle ønske vi hadde et avslutningsbilde:
...
Speaks.

søndag 13. september 2009

Fuckedup

Yesterday hadde vi laserkrig mot en gjeng tiåringer. Det skal sies at samtlige ga Krisitn kåte blikk og at dette er noe hun er stolt av... Sprang rundt i mørke, varme katakomber. Det var busser der. Biler. Og fly. Lys i alle retninger. Et mareritt. Men - vi vant.

Før denne storartede seieren brukte vi dagen til shopping. Økovennlige/sparsomme som vi er brukte vi alle transportmidler i verden for å komme til et brukbart kjøpesentersenter. Halve dagen var gått da vi ankom Bondi Junction, men som alltid hadde vi humøret i behold. Godt husleia var betalt da vi raidet Chanel og Louis Vuitton. Vi shopper sammen (samtidig) på den måten at vi avtaler tids- og møtepunkt før våre veier skilles. Ved dagens ende hadde vi klær for et år - Emil kjøper sommerklær siden der er sommer i Australia, Kristin vinterklær siden det går mot vinter i Norge. Dere får selvfølgelig se samtlige plagg vi har kjøpt og outfitbilder. Nei.

Kristin ble stoppet av en av de mange heite chinese-sminkedamer og direkte påtvunget ny sminke. Deretter ble hun tvunget til å kjøpe det. "Nå har jeg mineraler for resten av livet". Neste gang skal hun slå de ned.

Neste event var utelivet. Kvelden ble overskriften. Overskriften, overskriften, overskriften. Grunnet til at det hele ble overskriften er blant annet at Kristin falt ned en 100-trinnstrapp da Ingrid distraherte henne med cheesburgersnakk. Det bar rett hjem. Emil ble litt engestelig da han hørte at Kristin hadde besvimt, brekt foten og mistet pupillene da han kom hjem senere på kvelden. Ellers ble halve forest lodge spysyke før klokken 12 - men før dette var mange i svært godt humør. Bilder fra diverse vorsplasser:

Kristin og Sissel i sitt ess:


I Steinkjer er alle (obviously) retarded, og tomater er røde!:


Risten er en for seg selv, og snakker samisk bedre enn norsk:


Oslobabe/armygirl er definitivt en interessant kombinasjon - Anette:


Fant ikke stol, vår alles Ingrid Helen:


Enda er det mange som ikke kjenner til forholdet mellom oss. I går var vi blant annet søsken, her er vi kjærester:


Vi føler at vi gir bort litt mye oppmerksomhet nå, her et blinkskudd av Molde-Nesodden (husker ikke navn):


Joda Malin og Isabell.
Flere bilder vil bli publisert før neste gang Kristin hoster. Eller kanskje ikke, så de nylig...

Natten var svært skypete og tissermegutete og tørrimunnenete, men taxien kjørte mot Bondi beach ikke så verst sent likevel. Etter maccern for 8. gang i Australia - helt på ekte - gravde vi oss ned i sanden for ikke å bli tanne. Heldigvis hjalp rundt tusen drager på med å skygge for solstrålene. Regner med at damen nærmest fotograf er Australias største dragefan:


Til Emils gelde fikk han mye oppmerksomhet da en drageeier prøvde å drepe han ved å snurre dragetråden sin rundt halsen hans. Drageeieren slapp med vilje den aktuelle tråden rett foran Emil som ett øyeblikk var litt engstelig grunnet alvorlige pustevansker. Dette gjaldt selvfølgelig den største bamsedragen som var typ 50 meter (mellom øyene). Bevis:


Ellers er alt helt fint.
Hilser fra oss begge, Kristin er dog hovedobjekt i bildet:

fredag 11. september 2009

Klovneri

Hardt var det å stå opp i dag (for Kristin), vi kom oss ikke ut før 14:09:53. Turen gikk til Circular Quey, der vi hadde planlagt en romantisk tur i The Royal Botanic Gardens.

Først beviste vi at vi er turister med disse bildene, som det ikke var flaut å ta i det hele tatt:





Vi ankom jungelen og Kristin tror alle bilder ved blomster blir fine:


Emil tror alle selvbilder blir fine:


Vi fant en fin plass og satte oss der. Det viste seg at et par like ved hadde en mye mer romantisk tur enn oss. Legger ikke ut bilde da det kan virke støtende/bli bannet fra blogspot.com.

Snart ble vi overraskende populære blant gultoppede kakaduer! Kristin var med det første det vi kan kalle papegøyenes verste fiende da hun hylte og slo rundt seg, men ble etterhvert glade i hvert enkelt individ:


Emil tåler ikke frukt og ga like godt bort eplet til Kristin:


En gruppe amerikanske turister kom forbi og vi fikk i all tilfeldighet deres fulle oppmerksomhet. "Look at the blond couple over there!" Nå vet vi hvordan kjendisene har det også. Grusomt.

Hjem igjen spiller vi Black Eyed Peas only, vi skal på konsert den 2. oktober! Dessverre har Emil bursdag samme dag - dette er noe vi gruer oss til.

I kveld passer det så godt å ikke være edru igjen at jeg tror ikke vi blir det. Kristin (og Emil forsåvidt) må også få tilfredstille shoppingsuget snart, dette skal vi gjøre i bakrus i morgen da papegøyer og flaggermus tok all oppmerksomhet fra shopping i dag.

Vi merker at vi får det travlere og travlere, norsk vintertid inntreffer raskt og med det kan vi like godt si hadet nå. Hadet.
Disse skriver:

and

torsdag 10. september 2009

Hva er meningen med livet og andre ja/nei spørsmål

Våknet klokka 08 og var helt sikre på at vi forsov oss i dag. Panikken slo til once again og Emil presterte å være klar på 3,5 minutter. Vi opplevde frustrasjonen av å være lettet og irritert på samme tid. Enda en knallstart på dagen.

På Galtvort ble vi plassert i en bunkers. Vi klarte oss godt første timen da vi brukte tiden på å lete etter vinduer og finne pustemetoden som førte til mest oksygen i lungene. Andre time husker vi ikke særlig av og konkluderer med at vi besvimte begge to. Oppå dette viste det seg at vi hadde dobbelt så lang dag som vi trodde. I samme rom. Disse timene kommer til å prege oss resten av livet. Til nå har vi hatt to flashbacks, og bestilte nylig psykologtimer.
Her er klasserommet:


Her er Galtvort, Humlesnurr kan du se i tårnet:


Vi meldte oss på surfing, bridgeclimb, cityrun, haisvømming, sightseeing, teater, fornøyelsespark, akvarium, museum, grillfest, kino, tur til Canberra og tur til Blue Mountains i dag. Vi er redde for å ikke ha noe å gjøre.

Gikk gjennom parken senere - skjønner ikke hvorfor endene er der hver gang vi er der:

Kastet bort enda mer av livet på kolonialbutikk. Var der i en time og betalte 5 dollar. Kristin liker ikke mat. Her er hun anyways:


Nå har vi vært her i 2 uker har spist på maccern syv ganger. De resterende syv dagene har vi ikke spist middag. Var keene på taco i dag og fikk lett de nye vennene til å lage OG kjøpe for oss. Regner med vi slipper lage middag selv. Ever.

Takk for kjøttdeig, MaYYYlen (med y):


Vet ikke engang hvem det var som skjærte tomat:


Middagen ble god og nå passer det godt å ikke være edru lengre. Flaksa i kveld.

Avslutter med dette kule bilde av kule Emil og med det vet vi hvem som skrev siste linje:


Adjø.

tirsdag 8. september 2009

Fly me to Kongo

Thanks to Kristin har vi ringer rundt øynene i dag. Hun var våken og holdte Emil våken fra start til ende i natt. Med andre ord hadde vi enda en knallstart på dagen - Emil med toast, juice og mocha, Kristin med brød og snus.

Konsekvensene av dette var at vi ikke gjorde noe før vi begynte på skolen, og det når vanlige mennesker slutter.

I timen brøt Emil sammen once again, da han innså at læreren faktisk ligner på personen Kristin snakket med i natt. Det nye nå er logikk. Visste du at om det regner i Bergen blir gatene i Bergen våte? Vi finner nemlig dette uforståelig.

Ellers blir Kristin sliten uten grunn, men forteller heller livshistorien sin/starter de berømte skype (eller 300kr tlfsamtaler) enn og sove - og det er da Emil sovner.

Vi har fulgt med på de to damene i Svergie som ble frikjent live på vgnett i dag. Det absolutt mest informasjonsgivende vi har begitt oss hittil.

Avslutter med at vi har mye lekser (mange å skype) og har hatt dårlig tid for blogg nå. Vi satser fult på dere ikke tenker over innhold.

Legger ikke ut random bilder i dag - disse er vi stolte over:

mandag 7. september 2009

--> Psykiatrisk

Hallo?

Vekkeklokken til:

...er sånn helt ok bare egentlig. I panikk vekte hun:


...ved å lage jordskjelv/sparke hardt i overkøya mange ganger. 20 min til skolen. Ingen av oss våget å si at vi egentlig ikke hadde lyst for en dollar. Dermed ble det til at vi dro. Nok en dag med great start med andre ord.

Vi har begge vanskeligheter for å ta lærerne seriøse når de spør om vi ER i Sydney nå? Eller om "denne pennen vil treffe i bakken neste gang jeg slipper den?". Jeg mener - blogger jeg nå? HVA er jeg?

Dette forvirrer oss. Vi er i tvil. Tviler på alt. Emil tror dette bare er et fake-liv. Kristin tror ikke på operahuset. Selv tolker vi dette som at vi begynner å like forberedende. Eller studerer vi egentlig forberedene? Wæ!

Kristin så en edderkopp i dag. Nå har hun seks liv igjen.

Ellers har vi betalt husleie. (Overbetalt.) Plutelig var det ok å betale like mye som de med 3x så stort rom som oss. Vi betalte i kontant også. Tok lett ut 15k.(Dollar.)Ga halvparten til en tigger. Det hele er jo uvirkelig uansett...

Vi har ikke tatt noen bilder i dag. Ingen vits siden det sannsynligvis ville fly avgårde istedenfor å ta et bilde. Derfor får dere se bilder fra tidligere liv litt senere.

Med ex.phil/fac har vi startet nye liv begge to. Det ekte livet. Vi er blitt hverandre siden vi ikke er oss selv. Vi visste det fra før. Nå vet vi vi visste det vi vet fra før. Vi har lært.

Nå skal vi kjøpe middag. Kanksje vi spiser det.
-----
400 visninger i går. Fra nå av kan alle være som anonym noen innlegg tidligere. Stiller også et spørsmål til slutt:
Hva veier du?

Emils første liv:


Kristins siste liv: