The world's a bitch, but then - so are we

Direkte fra Sydney

2009-11-01T18:01:00.018+11:00

De siste dagene har vi hatt pause fra virkeligheten, hva nå enn det er (vi er fortsatt påvirket av examen philosophicum og examen facultatum).

Emil flyktet til Central Business District. Her ble han lost blant høye bygninger:

Tråkket på en slik (den store):

Blitt angrepet av:

Og angrepet av:

Ellers feirer de ikke Halloween her. Det var derfor folk så slik ut på gårsdagens vorsspill:

Kristin var ikke utkledd som en prostituert, men som kvinnelig matros. Her med Ragna og Henriette:

Helene og Therese brukte en uke på å finne anntrekk som matcha

Kristin og Risten skulle også spille på lag med Therese og Helene, men endte med:

Været suger, det er 30 grader og skyfritt i dag. Det har konsekvenser som at vi ikke tørker oss etter dusj, svetter istedenfor å tisse, går naken og har stjelt en vifte.

Hilser fra et freakshow i dag,

og Krisitin:

By the way er det ikke flaut at bare mødrene kommenterer, men feel free...

Is this it?

2009-10-29T23:51:00.005+11:00

Nervene vekte oss i dag. Det var fantastisk, til og med Kristin var oppe rundt 08. Det fantastiske varte ikke lenge, fram til eksamen kan dagen beskrives som en begravelse. Eller en fødsel. Slutten av en periode, starten på en annen. Det hele var absurd.

Fikk begge panikk da vi leste oppgaven i Education Building. Vi trakk den samme oppgaven (vi kunne jo ikke gjør noe annet, tar Emil selvmord gjør Kristin det etterpå). Vi var uheldig med oppgaven. Vi dreit oss på grunn av oppgaven. Say no more om oppgaven.

Feirte uansett med milkshake and bananabread. Noe skjedde med hjernen til Kristin under eksamen og konsekvensen av dette var at hun jogget! (!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!) Emil lagde kryss i taket, gratulerte, feiret. Jeg mener - sensasjon.

Vår romvert rengjorde badene i dag. Før forste gang. Ever. Det var ikke på tide i det hele tatt. Ellers har han nylig funnet ut at vi bruker 10 meter dopapir hver dag per person her på Flodge. Særlig. Anyways, det er like langt som en Sydney bus. Til sammen er det like langt som tre fotballbaner. Og like langt som fra hotellet til campusområdet. Alt dette regnet romverten på. Det er godt han har noe å gjøre. Stakkars.

Vi har sett It is this. Det er godt han ikke lever lengre...

Vi trenger ikke gratulasjoner for at vi er ferdig med midteksamenene. Noe slightly more serious; Emil vil derimot sende en gratulasjon til sin mor, som på dagen i dag har gjennomført ni tøffe cellegiftkurer ved radiumhospitalet i Oslo. Gratulerer! (!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!)

Hei og hå,

og

Previously on Flodge

2009-10-28T18:34:00.014+11:00

Siden hele Forest Lodge uten om oss var ferdig med eksamenene forrige uke ble vi nødt til å joine bytur på lørdag. Et av de bedre vorsene. Dog ble vi begge skeptiske da folk ble underholdt av ølkorkøyner. Jeg mener - bor vi med barn?

Bevis; Maugest1 nr. 1:

For øyeblikket ligger hun på gulvet å syter:

Florø i farta:

Ida har alltid skilt seg ut og var egentlig mest facinert av kortstokken:

Terrence og Helina var 2cool i starten, men drikkepresset ble for hardcore og de joina etterhvert. Det var da Helina ble så fortvilt over å ha sølt øl på kjolen at hun rett og slett sugde det opp igjen... Heldigvis for henne var det bare Emil som var vitne og kunne le av henne resten av kvelden (livet).

Her er hun, og Emil:

På Skruffy Myrphys, treetasjers superbar, ble Emil angrepet av en sint lokal, og fra det tidspunkt måtte Anna ta ansvar for han. Her er de:

Og så..............var vi hjemme. Kristin var ikke til stede denne kvelden.

De to skriftlige eksamene vi hadde i forrige uke gikk strykende. I morgen er vi altså de eneste som har engelsk muntlig eksamen. Dette er noe vi tar med et smil og de siste dagene har ikke sugd av den grunn. Vi er heller ikke bekymret for resultatet da vi nå har fått engelskkunnskaper som å fortelle hvor vi er fra og hva vi gjør her. Resultatet kommer vi selvfølgelig til å poste her. Ønsk noen andre lykke til, vi trenger det ikke.

Blogges, eheh.
Hilsen tannest:

og fullest:

Its a fairytale (even though it hurts)

2009-10-26T22:01:00.021+11:00

Den 16. april hadde
bursdag. Vi feiret den et halvt år etterpå, 16. oktober og var nødt til å feire bigtime grunnet hardcore eksamenslesing de kommende ukene. Dagen i forveien fikk Emil panikk da han ikke hadde tenkt på gave. Måtte ty til max improvisering på Broadway kjøpesenter. Det fikk fatale følger. (For Kristin). Bursdagskvinnen ble tvunget til å gjette hva gavene var etter å ha fått et lite hint.

Tips: Hver gang du ser en slik sier du at du skal kjøpe en:
...hun gjettet riktig.

Tips: Disse trenger du:

Hun gjettet riktig igjen!

Tips: Disse trenger du ikke:

Gaven Kristin satt mest pris på - rundt ti forskjellige sjokolader. Gjettet feil.

Tips: ...dette er en fotball:
Smirnoff ice i en rosa coolerbag. Blinde lesere: coolern vises ikke på bilde. Hun trodde på at det var en fotball...

Tips: Disse bruker du så mange av (eller ikke)

Den største grandmatrusa i Sydney som det selvfølgelig ikke var flaut å hente, legge på kassa og betale for i butikken i det hele tatt.

Den siste gaven kom med tipset: "Tænk å fått ein sånn t bursdagen da!" (Nedtur)
Quote Kristin på Coles (spansk coop mega) da hun så de solgte gaverkort der.
Selvfølgelig måtte Emil skuffe henne og kjøpte en slik, nyttig gave.

Noen dager før fikk vi besøk av en røverdatter. Cirkus. Nei jeg mente Ronja. Sjekk ut ronjagujord.blogg.no - værsågod for alle leserne dette bringer med seg, Ronja.
Ronja ble befølt på flyturen og angrepet av papegøyer i parkene - hadde med andre ord en fantastisk tur. Her er hun:

Vi havnet på Golden Shiefs nok en gang. Alle ville hit, især Anna som synes det er kult å si "sjæl" istedenfor "selv". Her sammen med Emil:

Sissel og Risten ble etterhvert i godt humør (tydeligvis):

Emil var kanskje mest edru, men sovnet på et avstengt rom på shiefs likevel:

Tralala, Shiefs er altså alltid like artig, og det blir ikke til at maccern turns out to be nattens høyedepunkt gang på gang (nesten).

Det ble også litt sjokolade denne kvelden. Det fåes nemlig ikke i hverken Kautokeino eller Gjøvik (virker det som):

Kristin ble glad for dette skiltet:

...og vi observerte en flyvende hund som hang opp ned i et tre litt senere:

...før vi døde og våknet opp til et nytt liv.

See you later kangaroo,
Birthdaykid:
og:

Week of hell

2009-10-25T16:09:00.027+11:00

Vi har mange unnskyldninger for ikke å ha blogget de siste få dagene. Ingen av dem kan kalles bullshit. Vi er småbekymret for å ha mistet den kvarte millionen av lesere - so spread the word folkens - vi blogger igjen.

For to uker siden hadde spanjolene fellesferie. Vi regner oss selv som infødte og tok derfor ferie selv, riktignok noen dager for tidlig. QueenslandAndNorthernTeritoriArlineService tok oss først til Brisbane, så til Cairns som altså er en by i nordspania og ser slik ut:

På grunn av 6 pensumbøker (hver) hadde vi overvekt på flyet. Heldigvis delte vi koffert (vi deler relativt mye, inkludert tannbørtste og håndduk) og slapp dermed å betale. På flyet ble vi plassert ved siden av hverandre. Dette var noe vi spurte om på forhånd da vi ikke klarer oss mer en minutter fra hverandre. Det hele fører ikke til at vi blir irriterte, bitre og bitchie mot hverandre - og gikk under kallenavn vi ikke kan nevne. Flyturen fikk også konsekvenser som at Kristin mistet hørsel og taleevne.

Booket inn på Gilligans partybackpacker hotell og ble overrasket over utelivet denne randomukedagutenforferienkvelden.

Den siste dagen i Cairns brukte vi ved lagoonen, et stort bassengområde med hylende barn, tiggermåker og vann som ikke gjør oss tannere. Med andre ord paradis, men å bade i sjøen var bare aktuelt i selvmordstanker - det lever løver og tigre der.

Bildene over er ikke av lagoonen men et helt annet sted.

Dagen før ble vi sinte på en jente fra Canada som ikke hadde annet valgt enn å ligge på rom med oss og resten av gjengen. Spent the night på Gilligans med rundt 5000 amerikanere fra en marinebåt.

New York, Toronto...Oslo (i wish) - Kristiansund:

Romkamerat Erin i midten, som også besøker oss i Sydney i november.

Tredje siste dag hoppet vi ut av et fly over Mission bitch i håp om å dø - men nei. En opplevelse vi ser tilbake på som kjedelig og bortkastet.

I aksjon:

Dagen i forveien brukte Anette, Karianne og ikke Kristin eller Risten på å rafte i Tullyriver som går gjennom regnskogen. Anette synes det var så lite actionfult at hun sovnet - i motsetning til Karianne som stort sett hylte. Godt vi for det meste var under vann.

Posa til kameradame som tok bilder av dårlig kvalitet og lurte oss til å kjøpe det for overraskende mange dollar:

Kristin og Risten brukte heller dagen på å ta bilder av seg selv:

... og meloner:

Dag nummer tre gjorde vi dette:

... ingenting (bortsett fra å feste)

Dag nummer to båtet vi til det ytre Great Barrier Reef etter å ha ikke ha brukt stort sett hele forrige dag på å bestemme oss for hvilket selskap å snorkle med. Vi leide et undervannskamera og kjøpte bilder ombord as well og med det brukte vi 500 kroner på bilder i Cairns.

Her er noen av de i alle fall:

Se bort i fra at Anette flørter til fotograf:

Thea og Camilla fra Park lodge (ikke vårt lodge - vi er Flodgers, de kuleste) joina as well.

Vi så mye koraller, men ingen fisker:

For oss er det hverdagskost å møte samer under vann, her Risten/Ristn/Ristin/Ristio/Risti/Ristus:

Kristin har vi sett under vann før - av tårene når hun mister nettilgangen:

Ser ikke ut som om Emil har vært under vann ever:

Karianne og Anette kan ikke svømme og fikk derfor flyte...peniser?:

Tralala, så var vi hjemme igjen.
Avskjedsfrase, hilsen:

Here is the love

2009-10-03T18:32:00.014+10:00

På samboern til:

's bursdag dro vi raskt på kino og så den filmen bursdagsbarnet ikke ville se, her noen av oss:

Kristin spiste popcorn.
Emil på sin side valgte:

Da konserten begynte klokken 19 begynte vi å drikke 14 for å forsterke kveldens positivitetsfaktor. På vorset ble Emil rørt til tårer da flodgefolka, med guttene i spissen, hadde fiksa gave, kort og kake. Ikkefaen om jeg takker igjen, men vorset ble av den grunn et av de bedre.

Her er han, 20 åringen:

Andre deltakere:

We love sky:

Tog vs. taxi til Acer Arena. Helvete at taxi vant, betalte 70 dollar (helt sant).

Som de 49 994 andre fant vi ikke plassene våre. Det var ikke kaos i det hele tatt. Vi kom for sent og gikk glipp av halve konserten... til oppvarminsbandet som vi forøvrig trodde var hvedpersonene de første 44 minuttene av de tre kvarterene de spilte.

Hylte høyt da Fergie kom ut. Emil ble forelsket. Snart kom Will You Are og ingen av oss har hørsel etter hylet til Kristin. Vi satt høyt oppe langt til siden sammen med opptil flere utviklingshemmende og så ingenting, men konserten var skambra. Se film på face, der Fergie synger Fergalisious (eller Glamorous) etter å ha tatt stiften med en hånd i høye hæler. Med det ble hun straks idolet til alle jentene som ikke bare hylte til Will, men også de verkende føttene.

På vei tilbake ble Maylen glad da hun betalte for togbilletten og de andre 49 999 fikk gratis. Det hjalp ikke et sekund at togeene har to etasjer, vi fant oss noen å sitte på fanget til.

Senere ventet vi en time på en buss som ikke kom og var fornøyde med det. Hjemme igjen merket vi postitlapper med opphissende meldinger til Emil. Kreative Helene og Therese har ikke et liv og skrev derfor en million små meldinger til bursdagsbarnet, noe som gjorde at han følte seg spesiell. Sweeties.

Emil har vært på byen fire dager på rad og er hverken sliten eller fyllesyk, Kristin har spist kake og ble så happy at hun er med av den grunn. Hilser fra:

Emil som går i feil retning på Central Hall:

Kristin drakk en rusbrus og ble seende ut slik:

Cheers.

Birthday sex

2009-10-02T11:20:00.005+10:00

Bryr oss ikke for en dollar om at vi ikke har skrevet i det siste. Vi skylder på lame nettilgang her på flodge i det siste. Dette kombinert med store temperaturforskjeller - tidligere denne uka tente vi bål (nesten da vi lot rettetanga ligge på gulvteppet i over ti timer), for å holde varmen. Vi har ikke kranglet hele uka om hvem som hadde skyld i nesten-drepte-alle-vennene-brannen.

Pluteslig steg temperturmåleren med 17 grader celsuis og vi måtte pese oss gjennom en tropenatt. Det hele beskrives som skypete, desperatettervannete, gåpådoforågjørenoete, tellesauerihodete og snakkeomrandometingete.

I løpet av den samme natten hadde vi planlagt tur til Coogee bitch for å leke oss i vannet. Klokken ni observerte Kristin EN sky på himmelen og med det var strandtur uaktuelt. Vi prøvde å sove videre og noen timer senere ble vi truffet av __det mest perfekte skamsuperværet i verdensrommet__ i vinduet. Stemningen var selvfølgelig på sitt beste dette tidspunktet og i klarte ikke gjøre noe annet enn å prøve å sove videre (uten å få det til).

Vi var desperate da vi tok med oss hver vår date for å lese ex.phil eller fac i parken. Emil lurte Karianne til å bli med, Kristin dro med Sindre. Vi ble ikke brune og fikk ikke lest, og det ble heller ikkeno hadekyss av datene. Trøsten var å kjøpe nudler på Coles (rema en mill.), men de hadde ikke de vi bruker å kjøpe. Vi innså at det ikke var håp for lykke i verden denne dag og gikk hjem og prøvde å sove. Da vi mislyktes med dette tyddde Emil til å drikke rødvin (takker så mye, Malin), og dro ut for å glemme virkeligheten. Kristin på sin side var desperat nok til å se fem filmer i badstua til Ingrid og Sissel.

Ellers har vi bestilt hestevognbilletter til Cairns, en by i nord-kina. Der satser vi på å endelig tre inn i en alternativ verden når vi ikke trekker i fallskjermsnora. Lykkes vi ikke med dette kommer vi aldri opp fra revet når vi later som vi skal ta dykkerlappen (kanskje). Kommer også til å svømme inn i en kubemanet og håper selvfølgelig på beste utfall av det (pinefull, langtekkelig død). Plan C er å kysse en krokodille som spiser en giftslange i Daintree rainforest. Vi gleder oss! Dog må vi mellomlande i Brisbane på vei nordover og vi frykter dette vi skape problemer for hørselen/helsa generelt til Kristin.

Emil insisterte på å dra til Kings Cross siden han hadde lest det fantes prostituerte der. Uten å nøle slo han av en samtale med sykepleieren som sto utenfor maccern, hvor han forøvrig spiste for 15 gang i Spania denne kvelden. Etter klokken 12 fikk han flere og flere klemmer ute å skjønne hvorfor.

I natt ble Kristin ikke vekt da Emil ikke fant stigen til overkøya. Sov godt, og det gikk opp flere lys for Emil da han skjønte det er 2. oktober i dag. Sammen med 12356789 andre bekjente har Emil bursdag. Skriv gjerne mld på face da Emil føler seg populær om han får mange.

Snart skal vi på White Nose War konsert, så ikke phunk with my heart eller spør meg om where the love is because i gotta feeling tonight's gonna be good night get this party strted boom boom pow! (!!!)

Vi har tatt en del biler av oss selv i det siste (på ekte), men det interne-nettet bruker så lang tid som Kristin bruker på msn på en dag på å laste opp et bilde...på å...tulla...så det blir bare disse to;
dropper bildene fordi det foreal tar så lang tid som beskrevet.
xoxo, ilu, kiss,
Kristin og Emil

Where is the love (?)

2009-09-27T15:35:00.020+10:00

Vi har vært i Spania i en måned i dag. Det begynner å merkes - nå kan vi skryte av at vi bl.a. drar til butikken alene (uten å snakke engelsk selvfølgelig), vi har mindre kontakt med de vi trodde var vennene våre hjemme, noen ganger sier vi yes istedenfor ja, og dramaet som skjer her er like interessant som det som skjer hjemmme.

No worries sa vi da vi dro ut i går, igjen. I snitt drikker vi 2,5 ganger i uken her nede. Dette er noe vi trives med, ikke bekymrer oss for og kommer til å forsette med. (Tydeligvis).

Kristin likte seg i alle fall i starten da hun skremte alle med leppene/tunga si (kjøpte ny lipgloss i går):

Emil og Sissel på sin side byttet øyefarge (på mystisk vis).

Disse er fra Førde og tror de har fin dialekt:

Andre deltakere som alle ser mot fotograf:

Hun heter Ennairak baklengs:

Nei det gjør hun ikke. Hun heter Therese forlengs og ble ikke med ut i går fordi hun hadde "mageknip". Nå er det eneste hun får til å spise yougurtene til Emil. God bedring.

Dette bilde kan du si hva du vil om, men det er av Sissel og Emil (forlengs stavet):

På Golden Shiefs i Double Bay hadde Ingrid det som plommen i egget (Ragna i bakgrunn på sin side - som skallet):

Kristin dokumenterte livet på dansegulvet, som forøvrig er like stort som kjøpesentrene i Kr.Sund til sammen, med mange slike kvalitetsbilder:

Vi ble alle splittet etter klokken 02 og................................så sov vi i de ubehagelige sengene våre til Emil vekte Kristin ved å dette ned fra første stigetrinn til overkøya en halv time etterpå.

Nå har Emil drukket tre liter vann, og streket under random linjer i ex.?-boka,:

Kristin har spist 3 m&m's og skjult autallige gjesp.

Ellers er alt et sant h her @
room number 3
Forest Lodge Hotel
117 Arundel Street
2037 Glebe, Sydney
New South Wales, Australia
Oceania, sørlige halvkule
Planeten jorden
Melkeveien?, whatevergalakse
Verdensrommet
(SEND BREV)

Snx,

Bildet av Kristin ble ikke akseptert av Internett.

Ikke kommenter

2009-09-25T23:48:00.010+10:00

Vi feirte bursdag her i går. Gratulerer med dagen. Som alltid fikk vi en flying start på det hele. Bankkortet til Kristin var avmagnifisert. Sløste bort dritmye tid på å prøve forskjellige ATM's og var selvfølgelig i godt humør da vi ankom selskapet, fortsatt uten penger. I kjent stil hoppet vi over middgen og begynte å drikke av fellespegene vi har til mat.
Noen vorsbilder:

Hun spiste alt selv:

Helene i midten vises ikke så godt men ser ut som en 16 åring selv om hun er 20 og skal til GBR i ferieuka:

Med Malin:

Vi hater begge mimeleken, og lekte det hele kvelden... Her Christian i aksjon:
...får ikke til å legge inn bilde.

Vorset ble ikke bedre og bedre og det ble til at vi dro til byen tidlig. (19.00) Alt ble straks bedre da Emil brukte 150 dollar på drinker og Kristin fikk spille biljard. Husker ikke hvordan kvelden endte, men Kristin gikk i dag tidlig over Emil om hadde valgt å sove på gulvet i natt. Bare for å kose ekstra med kakerlakkene, regner vi med.

Alle, kun med oss som unntak dro så på stranda. Vi ble selvfølgelig ikke spurt, selv om de fleste vet hva vi heter nå. Dro derfor til Broadway kjøpesenter der vi ikke ble sure på oss selv da det viste seg at vi bare hadde trykket på feile knapper i minibanken så Kristin ikke fikk ut penger. Videre at the movies hvor vi ikke fant passende stteplass fordi det var edderkopper i taket som kunne lage spindelvev i popcornet vårt. Selvfølgelig en skuffende kinoopplevelse, uten Wanja som maskinist og uten selvpoppet popcorn.

Vi overlevde men var slitne og hadde problemer med å holde fokus da vi gikk hjem. Dette spesielt for Ingrid som tråkket i den deiligste hestebæsj, sikkert fra den som drepte Emil og Kristin de to siste dagene. Med parfymelukt all over gikk vi hjem, Ingrid uten sko.

Nå har Kristin akkurat letet i hele rommet etter en glemt snusboks. Hun gikk tom for en time siden og skjelver allerede. Emil er sovnet og med det hilser vi uvennlig,

Kristin:

Emil (sine føtter og mye annet):

You should somehow realise what you not to do:

2009-09-22T19:36:00.009+10:00

Tidlig i går kveld trodde vi lynet var nordlys og syntes det var artig å samle på øltoppene til partyfolka. Da vi spilte tre på rad med toppene kom vi plutselig på at vi kom hit for å få et liv. Sklei inn i pumps og glemte pencillinkuren. Fikk bevis på at utelivet i Kristiansund er blant de beste i verden once again, uten å gå i detalj på hendelsesforløpet - som er under fortrengelsesprosessen.

Til tross for at Emil drømte om landeplager kom vi oss på skolen, babydragen inkludert (intern) - en time for sent... Neimen ble vi også vitne til landeplage på vei til skolen. Vi var ikke sjokkert i det hele tatt da det dalte ned kanel fra himmelen. Vi regner med det kommer fra havet. Konsekvens: flyplassene er døde, vi er blitt redheads, Kristin hoster sand og dusjene har ikke vann. Sydney opplever dette hvert hundrede år, flaks once again. Vg nett har en i alle fall ikke overhypet artikkel om det hele: http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=590115
Bilde tatt av Kristin:

Etter ex.phil eller ex.fac ble vi glade da Emil fikk øyne på pitbullen fra forrige innlegg. Kristin flekket snus og hunden flekket tenner. Nå har vi ett liv igjen.

Ellers mangler Emil fortsatt PC og er kommet så langt at han nå velger å være sosial. Vi spiser fortsatt bare pasta/mcd og drikker munnskyllevann som apetittvekker. Brenner i helvete - og i halsen.

Avslutter med å fortelle at vant 1000 dollar på spilleautomat i dag.

Skruf sterk portion

2009-09-22T18:34:00.005+10:00

De to siste dagene på andre siden av jorden har vi blitt angrepet av en pitbull, Emil har mistet livet sitt, hatt mange timer med tegnspråk og laget en sang.

På vei til kjøpesenteret går vi selvfølgelig hånd i hånd og plutselig kom en pitbull (hest) i mellom oss. Ga raskt killerblikket til eieren og jaggu fikk vi det tilbake også. Vi faket ikke-bekymret da han sa beistet aldri biter. Snart begynte uteliggereieren å fortelle oss at vi var stygge og really stupid. Dette visste vi fra før og gikk over gata på rødt lys. En buss gjorde at vi beggge bare har to liv igjen. Eieren ropte til slutt at han skulle sende hesten på oss og at vi var blonde. Aussiene er til å spise opp. (Tygge og svelge og drepe).

Livet ga ikke lengre mening for Emil da laptopen sa "biip, biiip!" Dette har ført til at han leser fag for hele hotellet. Går nå under kallenavnet geektaper og er fornøyd med det.

I ex.kissmyass har vi nå kommet så langt i pensum at vi ikke lengre vet hvilket fag det er. Måtte ty til å lage sang som underholdning i dag:

Emil og Kristin på reisefot
for å få litt gulsot

vi missliker vårt rom
og hjernen er helt tom

vi liker maten, bare helt omvendt
fra butikken drar vi tomhendt

Kristin ligner på tingeling
og vi gjør ingenting

vi har fått nye venner,
men ingen som vi kjenner

vi liker ikke ex.fac
siden det gjør pappa blakk

ellers er alt bra
men det lyner.

Vi tenker det passer med en rask beat, forslag mottas med værsågod.
Talk to you never,

Ikke les dette

2009-09-20T12:03:00.035+10:00

Det ble til at Emil only reiste til hovedstaden Canberra med resten av gjengen. Kristin var alvorlig syk og tilstanden ville blitt betydelig forverret om hun ble med, sannsynligvis med døden til følge.

Emil plasserte seg fornøyd på høyresiden i bussen og ble fortalt at det under hele kjøreturen var mulig å se kenguluruer. Glad i naturen som han er begynte letingen straks. Hadde selvfølgelig mange observasjoner i Sydney sentrum og var happy da vi var ute av byen. Intens stirring i vegetasjonen til høyre de 1000 (sjø)milene fikk konsekvenser som sterk smerte i øynene - ser ikke detaljer lengre. Det var psykisk umulig å se til venstre og delta i samtale. Etterhvert også fysisk umulig å se mot venstre, nakken låste seg. Alt dette selvfølgelig absolutt verdt det, jeg så mange ting som lignet på kenguruer og minst fem forskjellige eukalyptustrær.

Bildet har jeg tatt selv og i alle fall ikke stjelt fra Maugestens facealbum:

Emil vises ikke da han satt nokså langt bak/satt sammenkrøket og despa etter kenguruobser.

Ellers var det lett å lyve for å få credz, fortalte jeg hadde sett minst 50 kenguruer fra bussvinduet og alle var overbevist/rasket over dette.

Var litt overrasket selv da vi ankom Canberra - trodde ikke jeg var i helevete allerede. Ting ble bedre da vi fikk danse i denne hallen:

...som lå inne i dette bygget:

...som forøvrig er The Parliament House.

Anette pipte uten grunn:

...while andre var bitre uten grunn:

...tho' koste de fleste seg:

Emil på sin side hadde gått fra å lete etter nasjonaldyr til slike:

... og syntes det var uutholdelig lenge igjen når klokken var:

...og vi skulle dra 13.00.

Her er han anyways:

Endelig ble klokken ett og vi dro videre - til et naturreservat. Brølte KENGURU! flaut høyt da vi kjørte forbi en stor flokk og alle andre hadde sett de lenge. Ingen tvilte på at det var Emils første selvfølgelig. Det var ikke ergelig i det hele tatt å ha glemt telelinse, derfor dette flotte nærbildet:

Livet fikk plutselig mening da jeg helt av meg selv endelig så en kenguru ved veien. Riktignok var den død og hadde hverken hode eller hale. Regner med den var spist av en slik:

I reservatet var Emil blant de ivrige som først gikk forbi en dødelig slange uten å merke den. Jeg har ikke hentet bildet fra uobservange Idas fbalbum:

Neste dag følte vi oss voksne når vi gikk gjennom denne ingangen til The War Memorial:

Her pretenda Anna at hun var soldat:

...imens Emil lærte om:

... som var den krigen som drepte flest i historien.

Med det samme ønsker vi offisielt her på bloggen å takke:

... for sitt nyttige arbeid.

Emil på sin side ønsket helst å bli med inn her:

... og lagde dette for seg selv:

... men holdte ut og ga seg selv disse for å ha fullført:

Gikk oss bort og havnet her:

... hvor de har listet opp og gitt blomst til alle døde i verden:

Utenfor satt noen seg i trappa:

...mens andre strevde med å få seg ned:

Videre til The National Museum:
(takk til dere som står foran motivet og ikke ødelegger bildet i det hele tatt)

...hvor Cathinka med nytt kamera tok bilde av alt. Som i alt:

On the way back home satt Emil fortsatt bakerst i bussen og ble ikke kvalm etter første sving. Telte biler og hvite striper og kom til 17 385 (hver).

Var happy da vi kom fram til den største byen i landet med dette flagget:

...som vi alle vet er:

... men det var bare en forstad. Et kvarter senere var vi glade igjen...men det var bare en forstad. Ti minutter senere var vi framme...til en annen forstad. Da vi virkelig var framme...til en ny forstad etter en halvtime begynte mange å gråte.

Når vi virkelig var framme i Sydney, Korea var vi så glade at vi ikke kunne være edru lengre, og det er derfor jeg nå ikke har tunge etter å ha skrevet det lengste innlegget i...
Du vil selvfølgelig bli henrettet om du kommenterer, men det vet du jo tydeligvis fra før.

og

The show must go on

2009-09-16T19:17:00.007+10:00

Vi husker ikke hvordan starten på dagen var i går. Kvelden i forveien hadde vi forberedt oss så godt på ukas lengste skoledag vi slapp å tenke. I engelsk slapp vi ikke å tenke, men kule som vi er tenkte vi selvølfelig ikke likevel. Vi måtte ty til ekstreme underholdningsmetoder. Til Emils irritasjon går Kristin inn i komatilstand og blir lam i hele kroppen, inkludert hjernen, uten å si fra. Emil får raskt sittestille problemer og det hele blir et slit. Emil er tho' experienced i å få tiden til å gå, og vi overlevde til tross for:

Aktive studenter.

Tapere. Selv om de er hyggelige har vi ikke tenkt å smile tilbake. Med det forlater vi skolen bitre, og uten mer kunnskap hver gang. Med andre ord føler vi fortsatt at skolen gir oss mye.

Siden Kristin har vært syk siden Aristoteles/Soktrates/Platon ble dømt til døden sto et legebesøk for tur for hennes del. Hun gledet seg til dette hele dagen, og det gjorde ikke at stemningen var helvettejegskaltillegen i det hele tatt.

For å berolige Kristin sa Emil at hun sikkert slapp å ta av seg klærne. Og at det sikkert var en profesjonell australsk lege. For å si det mildt ble det uttrykt at Emil hadde helt feil da hun kom hjem etter besøket. Kristin ble både beglodd og befølt uten klær av en kineser. Det viste seg at hun hadde lungebetennelse, luftveisinfeksjon, ørebetennelse, halsbetennelse, bihulebetennelse, feber, ikke hadde immunforsvar, manglet en lunge, nedsatt hjertefunksjon og svineinfluensa. Og alzheimers.

Med antibiotika og sprit feiret vi dette med en dårlig film. Så langt var dagen ganske ok, men var ikke komplett før da vi bestemte oss for å ta en tidlig kveld - sammen med en edderkopp. Vi er takknemmelige for at Emil oppdaget jævelen før vi slo av lyset. Av alle organismene på rommet vet vi ikke hvem som skvatt mest da Emil rolig fortalte Kristin at "det er noe som lever utenom meg og deg her". Kristin var ute av rommet og hadde møtt og fått med en lokal inn på rommet før Emil kunne høre etter hylet igjen. Australiern hadde tydelig erfaring i å fjerne slike ting, og Emil var skuffet over at den ikke ble drept. Ellers vil vi bli kalt pussys resten av oppholdet, thanks to Kristin.

Nå har vi lest 100...ord...til sammen - og er dødslitne. Hilser med god samvittighet i dag,

Livets gang (og mening)

2009-09-15T19:00:00.015+10:00

Endelig har Kristin begynt å hoste på sitt verste igjen slik at vi får mye oppmerksomhet. I ex.fuck i dag hadde hun hosteanfall i tre timer. Klokketimer. Det ble etterhvert mange killerblikk fra medstudenter. Uten kødd hoster hun med sekunders mellomrom hele dagen. Vi tar det begge med et smil, selvfølgelig.

Forberedende er fortsatt lettere kjedelig. I dag hadde vi tegnekonkurranse oss i mellom, resultatene er imponerende.
Emil tegnet hus med mange vinduer...:

Wtf tegnet Kristin?:

I timen gikk det også opp for oss at det spesielt Kristin spiser mest av er:

...derfor så vi oss nødt til å skrive handleliste:

- Kylling m/flæsk
- Ikke kjekser
- Smudi
- Krydder til smudi
- Yougurt m/fett
- Et jævla brød
- Noe Kristin liker
- Noe Kristin hoster mer av
- Druer m/stein
- Nudler m/fiskesmak
- Sminke til Emil

Vi fikk tak i alt - bare helt omvendt.
Dette er Emil, tilfeldig nok:

Vi har gjort mye nyttig og fornftig i det siste, nevner i fleng at Emil så ni episoder OTH i går, mens Kristin sov (alle episodene i strekk). Kristin farget håret til Sissel, i ettertid kaller Emil henne dalmantiner.

Vi er i tredje uke i Australia, her er en del nøye utvalgte bilder vi vil dele med dere.
Kristin har alltid brukt å mate ender med eple:

Emil i taxi (løve i bur):

Senere på kvelden tok hun av toppa:

Snakker mer enn gjerne med pedorandoms:

Ble kalt cupcake:

Gjør seg alltid til:

Er seg selv:

Har tatt på en øgle:

Sitter ofte i vinduskarmer:

Skulle ønske vi hadde et avslutningsbilde:
...
Speaks.

Fuckedup

2009-09-13T18:29:00.018+10:00

Yesterday hadde vi laserkrig mot en gjeng tiåringer. Det skal sies at samtlige ga Krisitn kåte blikk og at dette er noe hun er stolt av... Sprang rundt i mørke, varme katakomber. Det var busser der. Biler. Og fly. Lys i alle retninger. Et mareritt. Men - vi vant.

Før denne storartede seieren brukte vi dagen til shopping. Økovennlige/sparsomme som vi er brukte vi alle transportmidler i verden for å komme til et brukbart kjøpesentersenter. Halve dagen var gått da vi ankom Bondi Junction, men som alltid hadde vi humøret i behold. Godt husleia var betalt da vi raidet Chanel og Louis Vuitton. Vi shopper sammen (samtidig) på den måten at vi avtaler tids- og møtepunkt før våre veier skilles. Ved dagens ende hadde vi klær for et år - Emil kjøper sommerklær siden der er sommer i Australia, Kristin vinterklær siden det går mot vinter i Norge. Dere får selvfølgelig se samtlige plagg vi har kjøpt og outfitbilder. Nei.

Kristin ble stoppet av en av de mange heite chinese-sminkedamer og direkte påtvunget ny sminke. Deretter ble hun tvunget til å kjøpe det. "Nå har jeg mineraler for resten av livet". Neste gang skal hun slå de ned.

Neste event var utelivet. Kvelden ble overskriften. Overskriften, overskriften, overskriften. Grunnet til at det hele ble overskriften er blant annet at Kristin falt ned en 100-trinnstrapp da Ingrid distraherte henne med cheesburgersnakk. Det bar rett hjem. Emil ble litt engestelig da han hørte at Kristin hadde besvimt, brekt foten og mistet pupillene da han kom hjem senere på kvelden. Ellers ble halve forest lodge spysyke før klokken 12 - men før dette var mange i svært godt humør. Bilder fra diverse vorsplasser:

Kristin og Sissel i sitt ess:

I Steinkjer er alle (obviously) retarded, og tomater er røde!:

Risten er en for seg selv, og snakker samisk bedre enn norsk:

Oslobabe/armygirl er definitivt en interessant kombinasjon - Anette:

Fant ikke stol, vår alles Ingrid Helen:

Enda er det mange som ikke kjenner til forholdet mellom oss. I går var vi blant annet søsken, her er vi kjærester:

Vi føler at vi gir bort litt mye oppmerksomhet nå, her et blinkskudd av Molde-Nesodden (husker ikke navn):

Joda Malin og Isabell.
Flere bilder vil bli publisert før neste gang Kristin hoster. Eller kanskje ikke, så de nylig...

Natten var svært skypete og tissermegutete og tørrimunnenete, men taxien kjørte mot Bondi beach ikke så verst sent likevel. Etter maccern for 8. gang i Australia - helt på ekte - gravde vi oss ned i sanden for ikke å bli tanne. Heldigvis hjalp rundt tusen drager på med å skygge for solstrålene. Regner med at damen nærmest fotograf er Australias største dragefan:

Til Emils gelde fikk han mye oppmerksomhet da en drageeier prøvde å drepe han ved å snurre dragetråden sin rundt halsen hans. Drageeieren slapp med vilje den aktuelle tråden rett foran Emil som ett øyeblikk var litt engstelig grunnet alvorlige pustevansker. Dette gjaldt selvfølgelig den største bamsedragen som var typ 50 meter (mellom øyene). Bevis:

Ellers er alt helt fint.
Hilser fra oss begge, Kristin er dog hovedobjekt i bildet:

Klovneri

2009-09-11T16:52:00.012+10:00

Hardt var det å stå opp i dag (for Kristin), vi kom oss ikke ut før 14:09:53. Turen gikk til Circular Quey, der vi hadde planlagt en romantisk tur i The Royal Botanic Gardens.

Først beviste vi at vi er turister med disse bildene, som det ikke var flaut å ta i det hele tatt:

Vi ankom jungelen og Kristin tror alle bilder ved blomster blir fine:

Emil tror alle selvbilder blir fine:

Vi fant en fin plass og satte oss der. Det viste seg at et par like ved hadde en mye mer romantisk tur enn oss. Legger ikke ut bilde da det kan virke støtende/bli bannet fra blogspot.com.

Snart ble vi overraskende populære blant gultoppede kakaduer! Kristin var med det første det vi kan kalle papegøyenes verste fiende da hun hylte og slo rundt seg, men ble etterhvert glade i hvert enkelt individ:

Emil tåler ikke frukt og ga like godt bort eplet til Kristin:

En gruppe amerikanske turister kom forbi og vi fikk i all tilfeldighet deres fulle oppmerksomhet. "Look at the blond couple over there!" Nå vet vi hvordan kjendisene har det også. Grusomt.

Hjem igjen spiller vi Black Eyed Peas only, vi skal på konsert den 2. oktober! Dessverre har Emil bursdag samme dag - dette er noe vi gruer oss til.

I kveld passer det så godt å ikke være edru igjen at jeg tror ikke vi blir det. Kristin (og Emil forsåvidt) må også få tilfredstille shoppingsuget snart, dette skal vi gjøre i bakrus i morgen da papegøyer og flaggermus tok all oppmerksomhet fra shopping i dag.

Vi merker at vi får det travlere og travlere, norsk vintertid inntreffer raskt og med det kan vi like godt si hadet nå. Hadet.
Disse skriver:

and

Hva er meningen med livet og andre ja/nei spørsmål

2009-09-10T18:45:00.015+10:00

Våknet klokka 08 og var helt sikre på at vi forsov oss i dag. Panikken slo til once again og Emil presterte å være klar på 3,5 minutter. Vi opplevde frustrasjonen av å være lettet og irritert på samme tid. Enda en knallstart på dagen.

På Galtvort ble vi plassert i en bunkers. Vi klarte oss godt første timen da vi brukte tiden på å lete etter vinduer og finne pustemetoden som førte til mest oksygen i lungene. Andre time husker vi ikke særlig av og konkluderer med at vi besvimte begge to. Oppå dette viste det seg at vi hadde dobbelt så lang dag som vi trodde. I samme rom. Disse timene kommer til å prege oss resten av livet. Til nå har vi hatt to flashbacks, og bestilte nylig psykologtimer.
Her er klasserommet:

Her er Galtvort, Humlesnurr kan du se i tårnet:

Vi meldte oss på surfing, bridgeclimb, cityrun, haisvømming, sightseeing, teater, fornøyelsespark, akvarium, museum, grillfest, kino, tur til Canberra og tur til Blue Mountains i dag. Vi er redde for å ikke ha noe å gjøre.

Gikk gjennom parken senere - skjønner ikke hvorfor endene er der hver gang vi er der:

Kastet bort enda mer av livet på kolonialbutikk. Var der i en time og betalte 5 dollar. Kristin liker ikke mat. Her er hun anyways:

Nå har vi vært her i 2 uker har spist på maccern syv ganger. De resterende syv dagene har vi ikke spist middag. Var keene på taco i dag og fikk lett de nye vennene til å lage OG kjøpe for oss. Regner med vi slipper lage middag selv. Ever.

Takk for kjøttdeig, MaYYYlen (med y):

Vet ikke engang hvem det var som skjærte tomat:

Middagen ble god og nå passer det godt å ikke være edru lengre. Flaksa i kveld.

Avslutter med dette kule bilde av kule Emil og med det vet vi hvem som skrev siste linje:

Adjø.

Fly me to Kongo

2009-09-08T22:39:00.007+10:00

Thanks to Kristin har vi ringer rundt øynene i dag. Hun var våken og holdte Emil våken fra start til ende i natt. Med andre ord hadde vi enda en knallstart på dagen - Emil med toast, juice og mocha, Kristin med brød og snus.

Konsekvensene av dette var at vi ikke gjorde noe før vi begynte på skolen, og det når vanlige mennesker slutter.

I timen brøt Emil sammen once again, da han innså at læreren faktisk ligner på personen Kristin snakket med i natt. Det nye nå er logikk. Visste du at om det regner i Bergen blir gatene i Bergen våte? Vi finner nemlig dette uforståelig.

Ellers blir Kristin sliten uten grunn, men forteller heller livshistorien sin/starter de berømte skype (eller 300kr tlfsamtaler) enn og sove - og det er da Emil sovner.

Vi har fulgt med på de to damene i Svergie som ble frikjent live på vgnett i dag. Det absolutt mest informasjonsgivende vi har begitt oss hittil.

Avslutter med at vi har mye lekser (mange å skype) og har hatt dårlig tid for blogg nå. Vi satser fult på dere ikke tenker over innhold.

Legger ikke ut random bilder i dag - disse er vi stolte over:

--> Psykiatrisk

2009-09-07T16:43:00.008+10:00

Hallo?

Vekkeklokken til:

...er sånn helt ok bare egentlig. I panikk vekte hun:

...ved å lage jordskjelv/sparke hardt i overkøya mange ganger. 20 min til skolen. Ingen av oss våget å si at vi egentlig ikke hadde lyst for en dollar. Dermed ble det til at vi dro. Nok en dag med great start med andre ord.

Vi har begge vanskeligheter for å ta lærerne seriøse når de spør om vi ER i Sydney nå? Eller om "denne pennen vil treffe i bakken neste gang jeg slipper den?". Jeg mener - blogger jeg nå? HVA er jeg?

Dette forvirrer oss. Vi er i tvil. Tviler på alt. Emil tror dette bare er et fake-liv. Kristin tror ikke på operahuset. Selv tolker vi dette som at vi begynner å like forberedende. Eller studerer vi egentlig forberedene? Wæ!

Kristin så en edderkopp i dag. Nå har hun seks liv igjen.

Ellers har vi betalt husleie. (Overbetalt.) Plutelig var det ok å betale like mye som de med 3x så stort rom som oss. Vi betalte i kontant også. Tok lett ut 15k.(Dollar.)Ga halvparten til en tigger. Det hele er jo uvirkelig uansett...

Vi har ikke tatt noen bilder i dag. Ingen vits siden det sannsynligvis ville fly avgårde istedenfor å ta et bilde. Derfor får dere se bilder fra tidligere liv litt senere.

Med ex.phil/fac har vi startet nye liv begge to. Det ekte livet. Vi er blitt hverandre siden vi ikke er oss selv. Vi visste det fra før. Nå vet vi vi visste det vi vet fra før. Vi har lært.

Nå skal vi kjøpe middag. Kanksje vi spiser det.
-----
400 visninger i går. Fra nå av kan alle være som anonym noen innlegg tidligere. Stiller også et spørsmål til slutt:
Hva veier du?

Emils første liv:

Kristins siste liv:

Status: (på leting)

2009-09-06T16:27:00.013+10:00

Vorset i går var koselig. Kristin er godt trent i Bacardi, Emil er mer en Absolut-fyr.

Dette fikk konsekvenser for Emil etterhvert, og videre utviklet kvelden seg til å bli mer og mer spesiell. Vi skriver ikke ned noe mer her fordi vi helst vil glemme.

Tok et par tusen bilder av disse menneskene. Dette er det beste:

...sier litt.

Emil 5 min før det sa boom(!):

Klokken 07 i dag tidlig sørget Kristin for å vekke huset med msn-lyder. Emil vekte Syndey med sinte ord like etterpå. Dog sovnet vi begge og våknet ikke før klokken 12 - så vet dere det.

Vi har begge utviklet spiseforstyrrelser her nede. En nær-døden-av-sult-opplevelse tvang oss likevel til sentrum. Krisitn kjøpte mildt sagt noen få kinderegg og dette var grunnen til at vi ikke kunne betale husleien i dag heller. Ellers fikk Emil litt ekstra oppmerksomhet samt en gave av Kristin i dag - det er farsdag. Er det det i Norge også?

Vi ble tvunget til å kjøpe SIM-kort, vaske klær og rydde i dag. Mobilen til Emil godtok ikke det nye SIMet, klærne ble ikke rene og nå er det rotete igjen. Med det er det bestemt at vi aldri skal gjøre noe ever again.

Dette går riktig vei - nå skal vi brenne bøker.
You know you love us,

...selv om du er en sykt slapp bloggleser.

Paradise hotel

2009-09-05T18:29:00.010+10:00

Helvete at vi ikke har jetlagen lengre. Å stå opp i dag var som...vanlig. Ellers var natten preget av drømmer. Noe har skjedd som gjør at vi begge drømmer ekle drømmer hver natt. Vi tror det er på grunn av romstandard og ryddighetsfaktor at det hele blir lettere ubehagelig.

Alt dette gjorde at det eneste vi rakk i dag var bussen til sentrum. Overbetale på husleien er ikke det verste vi har gjort, nor det verste vi kommer til å gjøre og det er grunnen til at til og med Emil er chillaxed rundt dette. Alt fordi vi ikke har gjort det enda, altså.

Fra sentrum skulle vi ta en båt til et sted med en strand og var fornøyde med det. Båtturen skulle være fin og det var derfor vi brøyt oss gjennom køen og var direkte frekke for å få de beste plassene. Først ombord var vi og de beste plassene på dekk var ledige. Vi bestemte oss aldri og havnet bakerst, nede og inne sammen med ukjente. I etteritd har vi innsett at dette ikke bare gjaldt plassene på båten, men også noe mye større - nemlig livet for oss del. Vi kan men gjør ikke, venter på det beste, men havner på det verste.

Fortsatt med smilet i behold dro Kristin på toalettet. Vi møtte en del større bølger og etter ti min reagerte Emil på at hun fortsatt var borte. Ventet i ti min til siden det var godt å være kvitt henne før han gikk ned og inspiserte. Smilet var definitivt ikke til stede da hun braste mot meg etter endelig å ha fått opp dodøra.

Det hele ble bedre da vi gikk i 40 min for å komme til en kirke. Nei. Her kan du se noen av oss gå:

Den norske sjømannskirken was so boring I died for a minute.
Her er forøvrig inngangen:

Vi har fått oss en ny venn, det eneste han mangler er barten - dette er en ekte trønder - snublefot/Sindre (sorry for at vi ikke hadde dårligere bilde):

Vi ankom Manly bitch:

Kristin ble plutselig glad og her har du henne i farger:

Det blåste og det har konsekvenser for frisyren:

Strandturen var i alle fall vellykket siden vi frøys, ble brent, var sultne og hadde hodepine.

Vi stresser ikke siden vi tydeligvis drikker raskere enn alle andre. Uansett har vi vært edru for lenge og drar snart ut. Håper også dette går til helvete.

Vi er her begge:

,later.

Hit skal vi aldri igjen

2009-09-04T19:38:00.026+10:00

Det er Kristin som våkner først for tiden. Da sitter hun slik og er helt klar for å dra:

I dag var vi raskt i byen og vi forsto endelig at dette er operahuset:

Videre tok vi en slik ferge, her foran Brooklyn bridge:

Vi ankom en zoo. Det betyr dyrepark. Som vi ser var alle jentene hypre ved start:

Dette skulle snart forandres. Før den tid tok Kristin få, men gode dyrebilder:

Vi vet ikke hvilke dyr bildene er av. Hvilket synes du var best?

Vi betalte en mill. for å få bilde av oss selv med en koalakatte:

Øyner du dyret? Det gjør ikke vi...

Andre typer dyr:

og

Siden vi var i en dyrepark gikk vi rundt for å se dyrene. Snart satt vi mer enn vi gikk fordi jentene ble slitne og var alt annet enn hypre. Dra en gang til en dyrepark uten å se dyrene, lover at turen blir vellykket.

Istedenfor å se på dyr kan du prøve noe slikt:

Eller ta bilde foran ting du tror vil se kult ut, slik som her:

...og her:

Heldivis kom vi oss unna ved hjelp av en slik:

Og da kan vi endelig hilse og si adjø,

Australians party harder

2009-09-03T14:01:00.019+10:00

http://www.youtube.com/watch?v=VRVFfgoIKcg (dunno how to legge ut direktelink)

Mulig vi drar ut neste onsdag også for å si det sånn. Vorset på huset, og til tross for at vi ikke kjenner noen her ble det et rimelig greit vors. Vi følger alltid regelen om å drikke raskest mulig, ettersom alt blir bedre av det.
Emil på selvredigert bilde - egentlig av en annen person:

Bilde av Kristin, men det var for stygt så det er borte:

Mer ‰, finere å se på:

Etter å ha drukket en helflaske, forgiftet en lokal med snus og hilst på nye venner vi ikke husker hva heter i dag var i alle fall Emil helt sikker på at han måtte komme seg ut. Han insisterte på å få brune øyne før han dro - og takk til Kristin som tar meg alvorlig:

Tortur å ha på linse - det ble med ett brunt.

Klar for byen dro Emil i forveien og vi havnet på en bar med bare sekstenåringer. Perfekt for Emil som synes alle teens er søte. Av en jentegjeng ble det så mye oppmerksomhet at han måtte ringe Kristin, som kunne fortelle at hun til tross for at Emil hadde stjelt snus fra henne var på vei. Snart var hun her og begynte i kjent stil straks å håne andre. Sjekk det stygge rosa outfitet:

Mot Emil's vilje forlot vi teensa and was heading to a collegeparty. Herifra tok vi ikke bilder, mye er blury og noe er for hardcore for en blogg - ikke et ord mer.

Kristin lå på gulvet med snus i leppa da Emil kom hjem en gang om morgenen. Etter litt komplikasjoner sov vi begge dy(yyy)pt.

Myste mot sola ut av vinduet klokka 09. Sov igjen og tenkte været skifter overraskende raskt i Syndey da vi hørte regnet neste gang vi var våkne. Det viste seg at vi hadde sovet i fem timer i mellomtiden, noe som passet perfekt i og med at vi begynte på skolen klokken 12. I ettertid er vi stolte over å ha ditsjet de første timene med ex.phil. I øyeblikket var det absurd og tankene var skremmende like de første setningene i denne linken:
http://www.youtube.com/watch?v=uFgMpRiVMaI

Vi ønsker oss selv lykke til videre, nå må vi gjøre noe.
Forresten over 300 treff på bloggen i går. Vi setter pris på at dere alle kommenterer - takk.

Hei så lenge,

Ex.fuck og engelsk sucks

2009-09-02T16:48:00.010+10:00

En liste over ting vi ikke har gjort i dag:
- Betalt husleie
- Vakset rom og klær
- Hentet bøker
- Klaget på romstandard

Dette har preget dagen hittil. Ikke positivt. Vi innrømmer at disse gjøremålene stresser oss. Vi tenkte den lureste løsningen på dette var å ta det ut på hverandre. Sidemann i klasserommmet spurte om vi var bitre. "Nei det er vi faen ikke." Det hele ble bedre da Emil brukte alle fellespengene på egen lunsh...

I en time skulle vi streke under spesielle ordtyper, Kristin på sin side strekte under det hun forsto. Ellers flirer alle av læreren. Oppe i hjørnet sitter vi og flirer selvfølgelig bare av han. Viktige spørsmål i timen i dag var "Hva er virkelig?", "Hva er lidelse? og definitivt "Hva er klokka?".

Nå er vi hjemme igjen og har akkurat vist fram det ekkleste rommet ever til staben som drev en rutinesjekk. Første vi gjorde var å smelle døra i trynet deres da vi -glapp- døra. Etter vi beviste vi ikke hadde kokain i tannkremen ble alt bedre og de forsvant raskt.

Kristin jetlag Bjerkestrand har fortsatt problemer med søvnen. Dette i tillegg til at hun ikke får tak i et par jævla pumps gjør at Sydney mildt sagt koker.

Nå kan vi ikke være edru stort lengre - byen kaller i kveld.
Bildet fra en fest vi ikke vil huske, Emil med stjelt bacardi og lue i stil til outfiten, Kristin med ønske om å holde smilet lengst mulig.

Cheers,

Nå har vi bodd så lenge sammen at vi minner om et ektepar

2009-09-01T18:43:00.018+10:00

Kristin var så rastløs at Emil ble vekt av det i dag. Snart kom hosteanfallet og etter det kunne vi dra ut på eventyr. En toast hver gjorde starten på dagen til en av de bedre vi har hatt. Reiste til kjøpesenteret først.

Gjorde en del innkjøp, men Emil måtte si nei når Kristin ville ha en rosa ball vi ikke har plass til:

Trøstepremien ble såpebobler og de ble godt mottatt da vi ankom Campusparken:

Campusparken:

Det var mange måker der som vi matet med såpebobler:

Ved vannet ble en blomst oppdaget, legg merke til hvordan Kristin poserer den med fingrene nede til venstre, resultatet vakrere enn Beyoncé:

Skolestart klokken 15 - vi møtte opp uten bøker, men med godt humør. Vi hadde på forhånd bestemt oss for at vi ikke likte faget. Selvfølgelig var dette korrekt. Timen begynte og Kristin ønsket kontakt med en medstudent av en tilfeldig grunn. Det ble flere enn ett blikk på henne når hun hylte "Hallo?!".
Det definitivt vanskeligste hittil i livet var å ikke le høyt av dette for Emil's del.

Uten at vi trengte det noterte vi fra tavla senere. Kristin på sin side noterte mest i hånda...:

Toasten var det siste vi spise og i sultens rus midt under skoleoppholdet tegnet Emil en burger uten at han visste det. Når vi ikke kan snakke kommuniserer vi med skrift og gjett hva Emil syntes om personen til venstre:

Mot slutten av timen fikk vi litt lite oppmerksomhet igjen. Emil hadde oppmerksomhetsansvar og han løste det lett ved å dytte skrivebordet hardt tilbake på plass så alle brått snudde seg mot oss. Det er også verdt å nevne at under alle tre timene ulte en bilalarm utenfor og at dette ikke gikk oss på nervene i det hele tatt.

Farewell,
(konkurranse om å ha flest bilder av seg selv i ett innlegg)

Emil vant.

Live fra Australia

2009-08-31T19:36:00.013+10:00

Dagen i dag begynte klokken 07. Noe som passer utmerket i og med at vi er lysvåkne fra den tid. Det bar til skolen og vi innrømmer at det gikk bedre enn forventet, til tross for at læreren hadde gitt pedoblikket fra første stund.

Forresten ble Kristin plutselig oppmerksomhetsyk der vi satt i rommet med 80 mennesker. Hun bestemte seg for å fake et hosteanfall. Etterhvert som de rundt oss begynte å bli irriterte fikk hun ikke til å stoppe. Snart snudde medelever, nei studenter, fra motsatt side av klasserommet seg. Det var da Emil begynte å be om at dette skulle stoppe. Det hele tok kaka da Kristin fikk så mye tårer i øynene at det kunne minne om det som skjer når hun mister nettilgangen. "Hvem er jenta med halsproblemer?", surte Emil sidemann.

Etter tre timer var vi hjemme og da slo jetlagen inn igjen. Etter tre nye timer våknet vi... Med det minner dagen om i går og det vil vi ikke snakke om. Til Emil's glede oppdaget Kristin i dag at han under hele oppholdet har sovet uten laken. For å slippe å sove direkte på midden ble vi tvunget til sentrum.

Å ta ut dollar her er en utfordring av flere grunner. For det første står det på engelsk. Vi er norske. For det andre liker ikke ATM'ene visa. I dag ble Emil nektet å ta ut mer enn $100. Vi feiret dette i Queen Victoria Building, eksklusivt kjøpesenter. Når vi snakker om det, her er kontonummerene våre, feel free to add money:
E: 3930 11 84038
K: Tror det er farlig å legge ut kontonummer...

QVB:

I samme bygg ble Kristin tydelig observert av en gotheremo. Vi var vitne til tidenes killerblikk. Like etter måtte vi håndtere ett nytt hosteanfall fra Kristin sin side. Vi skjønte at det er ca. en time etter hun våkner at dette inntreffer.

Planen var å fikse pasta i dag, dette var ikke lengre ett alternativ da vi handlet på et supermarked uten noe annet en goderi, snack og kondomer. Serr. Ekspressen gikk videre, direkte til Maccern. Blant alle kineserne spiste vi burger og vi innså begge at Sydney egentlig er en kinesisk by. Gjetter at Australia kjøpte den og at vi kjørte i ring rundt Hong Kong 50 ganger med fly før vi landet noen km unna. Det er skremmende mange asiatere her.

Nå som de andre har begynt å lese fag er vi nok en gang alene. Vi vet fortsatt ikke hvor vi skal hente bøkene og har ikke tenkt å spørre.

På gjensyn,

Left my heart in Kristiansund

2009-08-30T21:50:00.006+10:00

http://www.youtube.com/watch?v=kNr8YSXrBJ8

Ja linken spilles konstant. Flaks vi har hull i taket og så stor glipe i døren at tiny dancer kommer seg gjennom, dette gjør det enkelere å vise naboene hvordan vi føler det.

Det manglende livet i Kristiansund skulle forsvinne i Sydney. Akkurat nå innså vi at det har forverret seg ganger ti. I dag har vi faket bakrus fra halv syv om morgenen.

For øyeblikket leter Kristin desperat etter "Sydneysangen", og neimen hører jeg "Rosa Helikopter". Andre sanger jeg nevner i fleng er Titanic og Shrek temasong. Vi har aldri vært så lei av facebook som nå. Det kan ha noe å gjøre med at det ikke skjer så mye der fra 03-09, norsk tid.

På en uke har vi hatt en middag. Vi tror det var en kylling. Fra nå av blir det antibacdiett.

Send oss hjem i et rosa helikoter! Nå hater vi Sydney. For å gjøre det best mulig har vi låst døra og trukket for gardinene. Nå bor vi i Birkenau fo real.

Vi har hatt fri i tre måneder og skal på skolen i morgen. Vi aner at dette kan være grunnen til depresjonen vi nå befinner oss i.

Livet ute

2009-08-30T09:40:00.016+10:00

Vi bestemte oss for å rydde bort klærne i går. Fire skuffer til rådighet, vi vurderte også kjøleskapet. Vi ser ikke stort mye av klærne nå. Det vil vi vel heller aldri gjøre, kreativiteten tok overhånd og nå oppdaget jeg sokker inni ei lampe.

Vi har fått antydninger til venner og det var hovedsakelig deres feil at vi ble med på byen i går. Kristin er flink til å finne unskyldninger for å komme unna, men dette ble glemt så snart hun fikk flettet håret. Våre kjenninger fra hjembyen på sin side fikk ikke flettet håret...

Snart satt vi i taxien og der skulle vi sitte lenge. Kristin hadde blandevannansvar og det får hun aldri igjen. Hurra for oppmerksomheten vi fikk når vi shotta. Dessverre brøt Kristin sammen, sår hals som hun har, og vi la ut på reise igjen. Østkanten av Sydney er koselig den, men det skummleste vi har opplevd hittil. (I livet.) Med redbull i glasset ble alt bedre - men vi var selvfølgelig ikke fornøyde.
Emil har tro på at de nye vennene er fake:

Videre havnet vi på en bar. Riktig innstilling har vi alltid, og ble overrasket over hvor livlig det var. Erfarte at man ikke kjøper drink nummer 5. Kristin fikk forøvrig hele lokalbefolkningen til å tro at hun bodde på Nordpolen, samtidig som hun insisterte på at det var happy hour i baren, say no more.
Drink nr. 5:

Merket at vi var brisne da vi tok taxi videre til sentrum. Skyskraperne facinerte mer enn noen gang, og vi havnet på club Ivy. Ganske likt Mocca egentlig. Drugdealers i hjørnene og private lounges i de øvre etasjene - her hørte vi hjemme. Kristin dokumenterte oppholdet, nøye.

Lampene på Ivy:

Dansegulvet:

Fontenene:

Emil la merke til et høybygg med Eiffeltårnettopp, Kristin ble satt ut og tok 20 bilder:

Et titalls dollar brent bort i inngangen, plutselig måtte Kristin hjem fordi hun skulle på msn. Emil merket irritasjonen og turen var komplett da gatebilene ble fotografert fra fortauet:

Hjemme igjen bar det rett på msn for Kristin's del. Emil var vitne til at hun sovnet på rekordtid med pc'n i trynet. Msnfail.

Merkelignok er det bare vi som fortsatt har jetlag enda, begge to lysvåkne 07.30. Vi fikk i oss mye i går, men ikke nok - formen er fin. Kom hjem fra handletur nå, kjøpte vann og brød og med det er vi offisielt blitt disipler.
Nå klarer vi oss en uke til.

Snakkes,

Sydney på sitt verste

2009-08-29T15:42:00.011+10:00

Vi var bigtime jetlaged da vi landa og Kristin hadde fremdeles ikke hørsel. Naziunderviserne skulle ha oss med på sightseeing og med det var vi redde for å ha meldt oss frivillig inn i konsentrasjonsleir. Det hele ble bedre da bussjåføren spilte australsk technoremix og kjørte i førstegir hele veien. Nei.

Det eksisterte ikke tvil etter ankomst Forest Lodge Hotel - vi bor i Birkenau 3.
"Prison break?", sa Kristin. Vi har selvfølgelig gjort det beste ut av det, med utpakkede kofferter og system på sitt beste.

De 20 jentene i huset har 2 dusjer og er fornøyde med det. Følgene av dette er eksteme - Ingrid og Sissel har bestemt seg for ikke å snu døgnrytmen så de kan dusje 04.00 og Kristin springer raskest og får dusje på den måten...

Nede i havna ble vi plassert i en båt. Flere hundre bilder ble tatt i søvne, Sydney har aldri sett så ufin ut.

Vi drømte søtt fra klokka syv, Kristin på gulvet og jeg i taket. Fortsatt skamtrøtt var det Ørbogen som vekte oss halv seks, takk igjen Ingrid. Til gjengjeld ble vi kvitt facebookabstinensene tidlig, to døgn uten nett er hardcore.

Samme dag var vi offer for et eviglangt foredrag ved University of Sydney. Bl.a en prest som snakket til oss som var mest underholdene, sier litt...

Hittil har vi nektet å snakke engelsk og det står vi på. Vi finner oss heller ikke i å si sorry and please. Vi tror dette kan være en grunn til at vi ikke har venner.
Ellers har vi lagt om til to måltider om dagen. Dette er praktisk fordi maten er bad.

I dag var vi deltakere på et rebusløp. Selvfølgelig alene fordi ingen andre vil snakke med oss. Vi bestemte oss for heller å besøke Sydney Tower, men det førte egentlig bare til at Sissel ble svimmel allerede i heisen (som ikke gikk rundt og rundt nei).

I dag har jeg, Emil, også reddet jentene fra å bli lurt av en extensionsselger - naive som de er.

I Hyde park irriterte vi på oss en del fugler i dag. Det hersket tvil om hva de engentlig var, det beste forslaget var nebbdyr.

Planene videre er å prioritere shopping framfor mat og ditsje engelsktimer. Dette blir bedre og bedre.

Hilser fra:

as well as:

Lillefot og storefot på reisefot

2009-08-28T08:02:00.005+10:00

Vi er framme etter en flyreise fra helvette.

Allerede i Oslo møtte vi for sent til oppmøte etter å ha vært en tur i sentrum. For ikke å kaste bort tid når du skal vente på flytoget, still deg på terminalen helt til venstre på Oslo S. Det gjorde ikke vi. Møtet var ikke et møte after all, og flyet var skamforsinka også.

Sekunder etter takeoff var Kristin døv, og begynte å hoste. Det viste seg at hun skulle fortsette med dette - i uendeligheten. På Heathrow satt vi noen timer på terminal 4 å deppa, de andre mellomlandet i Bangkok og koste seg på terminal 5.

Turen fikk heldigvis en opptur da vi oppdaget underholdningstilbudet på flyet. Dette spesielt for Emil som har alvorlige søvnproblemer. Han skriver under på at han spilte tetris sammenhengende i to døgn. Kristin på sin side sov, hostet og sa "Hæ!?".

Flymaten er et kapittel for seg selv. Stategien for å slippe unna var å fakesove når den forøvrig super-hotte-chinese-flyvertinna rulla forbi med maten. Mot alle ods overlevde vi 12timeren til Kina, hvor vi fløy inn med den sykeste utsikten ever av Hong Kong skyline. Bilder tok vi ikke nei, fordi... nei stemmer uten grunn det ja - angrer.

Etter å ha kjøpt inn drikke for hele flyturen til Sydney ble vi fratatt det før vi gikk inn i flyet. Forståelsesfull som vi er smilte vi bare da vakten sa at juicen like godt kunne være en bombe. Med humøret i behold gikk vi forbi business- og firstclass med lange øyne og satte oss på rad 31, like bak. Ikke ergelig i det hele tatt selvfølgelig. Emil sverger på at det eneste som gjelder på flyturer fra nå av er business.

Framme i Sydney inngikk vi panikktilstand da vi fant ut at vi sikkert hadde way too much snus i baggasjen. Det viste seg at kvoten var 1,5 kilo, og spesielt Ingrid Helen med to ruller var lang i maska. Vi hørte henne skjelve i natt.

Ankomst Sydney 05.30. Fullstappet timeopplegg for en hel dag fulgte. Resultatene er fatale og det bevises i neste innlegg.

- E + K

Avskjed

2009-08-25T01:07:00.007+10:00

Hei jeg heter Emil.
Status dagen før avreise: Kristin - relaxed. Emil - stressa.

De siste dagene før avreise har... sugd. Sårt var det å poppe sitt siste popcorn og forlate Caroline kinosenter (som har mange bra filmer for tiden, ta turen!). Dog vil vi aldri glemme kinoen da vi fikk en kreativt designet genser i de fineste babyfarger. Genseren vil selvfølgelig bli godt brukt i Sydney, spesielt when we're going out clubbing.

Vårt siste vorspiel i Norge sto var det Kristin som sto for. Til tross for mange fjortenåringer var i alle fall det vellykket.

Klokken 08.00 stiller vi opp på Kvernberget i morgen - Kristin med knallrosa koffert og englehår - gleder meg til kineserne hvisker "bimbo?!" til hverandre etter ankomst Hong Konk Chek Lap Kok International Airport. Før det skal vi innom innom Oslo og London. 25 timer i fly venter oss og vi er på reisefot i nærmere to døgn før vi er framme. Vi sitter sammen i flyene, men det viser seg at en mann sitter i mellom oss fra HK-Sydney. Stakkars jævel om han ikke flytter seg.

Sant skal sies, det var såvidt det ble noen reise på - gjett hvem - siden visumet ble bekreftet godkjent i dag klokken 13.00. Godt gjort!

Hovedpersonene i sitt ess:

Hører jeg god tur?

Hade, jeg heter Emil.

Radarpar på tur..

2009-08-13T00:46:00.008+10:00

Emil visste hva han VILLE med 3 år på Atlanten, Kristin visste derimot ikke hva hun GJORDE 3 år på Atlanten. Dette resulterte i at vi begge ble drittlei skolestyret, og i alt for siste liten kjøpte billetten London- Hong Kong- Sydney med retur i desember, og deretter meldte oss på Ex phil og Ex fac/ surfe/ strandliv med kenguruer. HELL YES, Kr. Sund; dere får fri fra dramaqueens`n

Målet er selvfølgelig å bestå de endeløse eksamenene som møter oss i november, for ikke å ende opp med 50 000 i lån. Men som foreldrene til Kristin sier, ” Sydney kommer garantert til å bli den dyreste festen dere noensinne har vært på” – Jeees, med russenavn som Clueless og Thiny Dancer så er det jo forståelig at de har enkelte tvil angånde denne turen.

Velvel, da er det ikke lenge før radarparet reiser ned til Australias største by, Sydney. Den største grunnen til at vi reiser halve jorden for å gå Ex phil og Ex fac, er jo selvfølgelig for å komme oss bort fra kristiansundsboblen med drama, moccakvelder med surmunn og burger i gågata. Ne.. nå har vi store planer om å dra kristiansundsstilen ned til Sydney... bare helt omvendt.

Kristin

Nødvendig informasjon

2009-08-11T23:45:00.000+10:00

Okei, hei.
Ønsker å gjøre en del ting klinkende klart angående denne bloggen:

Bloggen er starter i den anledning at Kristin og jeg skal til Australia. På denne måten vil familie og vennene våre som ikke eksisterer få et intrykk av hva det er vi skal. Forresten skal vi hovedsakelig studere ex.phil/fac og engelsk.
Vi reiser om to uker! Status: Jeg gleder meg, Kristin gruer seg. :)
Det var ikke min idé å starte en blogg, Kristin er overtalende...
Tittelen er 100% sikkert imidlertidig.

Uvh,
Emil.